En dag jeg jobbet på tapperommet, gikk det litt fort i svingene. Til hver tapping brukte vi ett sett med fire bomullsdotter. Tre av dem ble brukt til desinfisering før innstikk, den fjerde ble plassert over innstikkstedet etter tapping. Jeg ville gjøre alt riktig, og la alltid frem utstyret mitt før jeg utførte selve blodtappingen. Til min forferdelse manglet en av de fire bomullsdottene. Helt automatisk snudde jeg meg til min mannlige sjef, som jo visste alt.
- Har du sett dotten min? spurte jeg.
- Ehhh… nei…, svarte han nølende, mens han strevde fælt med å holde masken.
Blodgiverne, derimot, var ikke så diskré. Lykken ville det slik at denne dagen var alle stolene på tapperommet fylt av menn i 40-50-års-alderen. De brølte av latter.
Jeg fullførte arbeidsoppgaven med en ansiktsfarge helt identisk med blodet jeg tappet ut.
Stine
