Da jeg begynte å jobbe som bioingeniør, var det på langt nær så stort fokus på sikkerhet som det er i dag. Kanyler med sikkerhetsutstyr hadde ikke gjort sitt inntog på laboratoriene ennå.
En dag skulle jeg ta blodprøve av en pasient og jeg skulle ha ganske mange glass. Da jeg var ferdig, satte jeg sprøytespissen fra meg på bordet – med nåla opp, slik vi pleide. Uheldigvis mistet jeg en hylse på gulvet rett under bordet, og jeg bøyde meg ned for å ta den opp. Da jeg reiste meg igjen, så jeg at pasienten, hvit i ansiktet, pekte mot pannen min.
Der sto sprøytespissen, rett ut. Den hadde jeg stanget i på vei ned.
Pasienten ble sjokkert, men jeg bare nappet ut sprøytespissen og fortsatte med arbeidet mitt. At det kunne være smitte på nåla eller at uhellet burde rapporteres, var det ingen som tenkte på den gangen. Jeg ville neppe tatt så lett på det i dag…
Liv, Vestre Viken HF
