Å stå for noe

Av MONA PEDERSEN UNNERUD, leder av yrkesetisk råd

Godt nytt år, og velkommen til 2021. Et år vi foreløpig vet svært lite om, men som ligger foran oss med ventende årstider og et håp om lysere tider. Det passer å ta i bruk klisjeen «med blanke ark og fargestifter til». Arket fra i fjor ble raskt farget av en rød sirkel med pigger på. Koronaviruset preget oss gjennom hele året, og blir med oss videre inn i det som nå ligger foran oss.

Vi hadde hørt rykter om slike virus før. Svineinfluensa, fugleinfluensa og SARS. De pleier dø ut lenge før de når oss her i nord. Dette viruset tok seg derimot til alle deler av Europa og verden for øvrig. Brått var det i Norge. Det ble erklært en pandemi. Mange fikk skylden for denne smitten. Skiturister, «harry-handlere», ungdom, pensjonister og utlendinger. Ordlyden var hard på sosiale medier. Men dette viruset brydde seg ikke om hvem, hva eller hvor. Viruset tok seg til rette der det fikk tilgang til slimhinner som ikke hadde vært borti noe lignende før.

Myndigheter og eksperter «står i det»

Aldri før i vår tid har myndigheter og eksperter satt seg ned for å drøfte og lage tiltak og retningslinjer så fort. Med tydelighet og åpenhet har de formidlet dette til oss med regelmessige pressekonferanser, åpne spørretimer og en tilgjengelighet så å si døgnet rundt. De har våget å ta upopulære og inngripende avgjørelser. De har prøvd å finne en balansegang som er til å leve med. De står i det.

Helsevesenet brettet opp ermene, gjorde endringer og la om driften. Laboratorietjenesten, som vanligvis er ganske usynlig, fikk vist at de er uunnværlige der de jobber i kulissene. Bioingeniører over hele landet har stått på ved å ivareta vanlig drift, men også ved å ta i bruk nye tester, imøtekomme krav og forventninger, samt tilegne seg ny kunnskap. Bioingeniører er løsningsorienterte og strukturerte. De våger.

Måtte tenke nytt

Bioingeniørfaglig institutt ble tvunget til å tenke nytt. Sekretariatet, fagstyret, YER og alle rådgivende utvalg måtte skrinlegge sine planer om fysiske kurs og møter, og måtte finne nye arenaer for å formidle kunnskap, motivasjon og oppmuntringer til sine medlemmer. Kurs, streaminger og lunsjtreff har blitt gjennomført - et nytt digitalt møtested ble etablert. De tør satse.

Helsedirektoratet og myndighetens formidling, endringene i laboratoriedriften og BFI sine nytenkende ideer har dette til felles: At noen lufter sine tanker. At noen kommer med forslag. At noen sier fra om ting som ikke fungerer eller er feil. At noen våger og tør stå for noe.

Mer synlige enn på lenge

I BFIs yrkesetiske retningslinjer (pkt. 9) står det at «Bioingeniøren bidrar til å bringe etiske aspekter inn i helse- og sosialdebatten» og at «Bioingeniøren arbeider for god ressursutnyttelse i laboratoriene og helsetjenesten.» Vi må derfor stikke hodene frem!

Bioingeniørene har vært mer synlige i 2020 enn på lenge. Innlegg i Aftenposten, møte med helseministeren, videohilsen fra assisterende helsedirektør, skrytt av i podkasten til Tusvik og Tønne og nevnt i den nyeste krimboka til Lier Horst. La oss strekke hals i 2021!

Med det ønsker jeg alle et godt og MENINGSFYLT år!