Alle kan bidra når veien videre skal utformes

Av Kjetil Jenset, nestleder BFIs fagstyre

Gode videreutdanningstilbud for bioingeniører er viktig for meg, og videreutdanning innen patologi er noe BFI har jobbet for i mange år. Derfor er det gledelig at fagstyret i forrige periode kunne bidra med en betydelig økonomisk støtte til et prosjekt for videreutdanning innen patologi på OsloMet. Prosjektet har en fagkombinasjon som kan være av interesse også for bioingeniører innen mikrobiologi. Målet er at studiet kommer i gang til høsten 2021.

Bioingeniørers rolle i primærhelsetjenesten har også vært et viktig arbeid for meg og fagstyret. Vi må vise hvilken kompetanse vi har innen fysiologi og teknologi og vise hvor vår kompetanse kan komme til nytte også utenfor sykehus. Fagstyret har startet et langsiktig arbeid mot kommunene som vi tror vil bli en framtidig samhandlingsarena for vår yrkesgruppe.

I forrige periode forhandlet vi med NITO om et større frikjøp av fagstyrets leder enn dagens 20 prosent. Med utgangspunkt i styreleders oppgaver mente fagstyret at dette er for lite. Det fikk vi ikke, men vi fikk til en forbedret lønnskompensasjon.

Sykehustalen og kompetanseutvikling

Helseministeren påpekte i sin sykehustale betydningen av videreutvikling av kompetanse. Det jobber vi med kontinuerlig. Det ligger i BFIs visjon og målsetning at vi skal arbeide for å videreutvikle den faglige og etiske standarden i utdanning og i praktisk utøvelse. Gjennom våre rådgivende utvalg (RU) får vi til mye målrettet etterutdanning for bioingeniører over hele landet. Skal vi kunne ta større ansvar for eget fag og kompetanse trenger vi flere formelle etter- og videreutdanningstilbud, noe som dessverre har vist seg å være vanskelig å få etablert ved våre høgskoler og universiteter. Kanskje helseministeren kunne hjelpe oss der?

Flere RU ønsker videreutdanningstilbud innen sine respektive fagfelt. Dette bør utredes nærmere og tas i betraktning når nye satsningsområder skal vurderes. Livslang læring er viktig. Våre RU er en krumtapp i dette arbeidet og det er viktig at de har tilstrekkelige ressurser til å ivareta denne oppgaven. Fagstyret må legge til rette for at RU fungerer og trives. God toveis kommunikasjon mellom fagstyret og utvalgene vil være en prioritet for meg i perioden.

Fagstyrets leder ønsker at antall spesialister dobles i denne perioden. Flere må derfor stimuleres til å bli spesialister. Kan lokale eller nettbaserte kurs være en vei å gå for å nå det målet? Vi må påvirke arbeidsgiverne til å gi mer lønn til spesialistene og at de som velger et spesialistløp får satt av tid til dette.

Yrkesetisk råd

Jeg har hatt gleden av å være observatør i Yrkesetisk råd (YER) i perioden som gikk. Det var en lærerik erfaring. Kanskje BFI kan ta noen grep for å høyne den etiske kompetansen på arbeidsplassene? I YER har vi entusiastiske bioingeniører som diskuterer etiske dilemmaer på flere plan. Det er viktig for BFI, og YERs etikkurs i Trondheim i 2018 var i så måte et høydepunkt.

Synliggjøring

Bioingeniørkongressen i Tromsø satte sitt preg på 2019. For sekretariat, RU og lokale krefter var dette et stort og arbeidskrevende arrangement. Her fikk vi synliggjort bioingeniørene på en glimrende måte for oss selv og for omverdenen. Vi fikk også vist at vi har et sekretariat og en organisasjon som fungerer svært godt. Ekstra stas er det når helseministeren takker oss for vårt bidrag til helsetjenesten og NITO-presidenten lovpriser vår betydning for organisasjonen. Dette til tross, føler mange bioingeniører at vi er usynlige for allmenheten, for andre profesjoner og i helsedebatten. Vi må bli flinkere til å markedsføre bioingeniørene og vår kompetanse i det daglige. Synliggjøring er ikke bare en utfordring for BFI, men for oss alle!

I løpet av våren vil fagstyret bestemme spesifikke mål for perioden. Vi vil involvere hele BFI i dette arbeidet, slik at vi kan enes om felles mål som alle mener er givende å arbeide mot.