Etikk
Av og til er det nødvendig å justere kursen
I starten på et nytt år er det ofte snakk om hvordan vi kan forbedre oss. Det er mye å ta tak i - vi bør trene mer, spise sunnere og på flere måter begynne et nytt og bedre liv. Sunn livsstil er en ting, men hva med vår psykososiale sunnhet?
Av CHRISTINA MATHESON MÆLAND, medlem av BFIs yrkesetiske råd
De fleste av oss tilbringer størsteparten av dagen på jobb og det er utrolig viktig at vi trives og har det bra. Når jeg hører folk sier at «jobben er helt ok, jeg kommer når jeg skal, gjør jobben min og går hjem», tenker jeg at slik vil ikke jeg ha det!
Arbeidet er en så stor del av livet mitt, at jeg vil ha det trygt, godt og gøy på jobb. Jobben skal utfordre meg, men helst ikke mer enn jeg kan håndtere, i alle fall ikke over tid. Jeg vil ha dynamikk med kollegaene - noen ganger er jeg en støttende part for noen, mens andre ganger kan jeg støtte meg på andre.
Det er viktig å stoppe opp og reflektere over livet på jobben innimellom, og gjøre justeringer når kursen har blitt helt annerledes enn vi hadde tenkt. Kanskje har kursen blitt feil uten at vi har merket det? Da er det viktig å lufte dette med nærmeste leder, slik at dere kan finne en ny kurs sammen og slik at tiltak kan settes i verk. Jeg er selv leder og jeg kan forsikre om at ledere ikke er allvitende. Vi kan ofte være de siste som fanger opp uro i kollegiet.
Framtiden i våre hender
Statistikk viser at arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø har mindre turnover og lavere sykefravær. I Bioingeniøren 1 2023 kunne vi lese om hvordan strammere budsjetter og bioingeniørmangel framover vil påvirke våre arbeidsplasser på flere måter. Vi kan få endrede arbeidsoppgaver, nye kollegaer med andre utdannelser og - kanskje det vi frykter mest - en enda travlere hverdag. Gode relasjoner på jobb, et åpent og trygt miljø som aktivt jobber for inkludering og god kommunikasjon, vil bli enda viktigere framover.
Gi hverandre plass!
Jeg hørte nylig om en arbeidsplass hvor alle var så snille, og at det hadde resultert i mange langvarige konflikter og høyt langtidssykefravær. Jeg lurte på hvordan det kunne ha seg. Det viste seg at alle var opptatt av å ikke lage så mye styr. Valget om å ikke si noe, gjorde at de vanskelige samtalene rett og slett ikke ble tatt, noe som medførte både sykemeldinger og mye indre uro.
For arbeidsmiljø er et felles ansvar. Det er selvsagt et lederansvar, men vi må også tenke på det som teamarbeid.
Gode relasjoner på jobb betyr ikke at man skal smile og være glade hele tiden. Det er lett å falle i den grøfta. Har du en vanskelig dag og ikke orker å være sosial, så vær åpen og si fra til de som jobber rundt deg. Du trenger ikke brette ut livet ditt, men gi beskjed om dine behov. Kollegaer kan lett misforstå kroppsspråk. Det kan bidra til unødvendige misforståelser og uro. Det er viktig å kunne gi hverandre plass.
Viktige spørsmål
Hvordan er jeg med på å påvirke min egen og mine kollegaers arbeidshverdag? Gir jeg de riktige tilbakemeldingene? Hvordan påvirker mine ord og handlinger andre kollegaer? Hva kan jeg gjøre for at både min egen og mine kollegaers arbeidshverdag blir best mulig?
Dette er spørsmål som vi må stille oss selv med jevne mellomrom for å justere kursen. Jeg synes det er viktig å leve etter regelen som finnes i de fleste store religioner og livssyn: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem».
Arbeidsmiljø er lagarbeid
Jeg er stolt av å være bioingeniør og jeg er stolt over min arbeidsplass. Vi er langt fra perfekte og jobber kontinuerlig med forbedring. Det er viktig å tenke forbedring, ikke bare på arbeidsoppgavene våre, men også på det mellommenneskelige plan.
For arbeidsmiljø er et felles ansvar. Det er selvsagt et lederansvar, men vi må også tenke på det som teamarbeid. Å ha for mange uengasjerte ansatte som kun gjør akkurat det de må, er ikke bra for arbeidsmiljøet over tid. Det er viktig at det ikke er de samme personene som alltid gjør mest. Dette er en typisk fallgruve - at de mest effektive alltid får de mest krevende arbeidsoppgavene eller flere arbeidsoppgaver, for de er jo så raske. Vi må alle være med og dra lasset!
Marit Breivik formulerer det slik: «Ingen fortjener å tilhøre et bedre lag enn det de er villige til å være med på å skape selv».