Balansen mellom fag og politikk når BFI skal nå frem i media

Av RITA VON DER FEHR, leder av BFIs fagstyre

Vi må ikke miste troen på at flere og flere får øynene opp for hvem vi er og hvilken viktig funksjon vi har - og ikke minst; hvilken kompetanse vi tilfører.

I Bioingeniøren nr. 6, i spalten «Ytring», skriver Kirsti Hokland at vi trenger flere bioingeniører med master og doktorgrad. Det hadde vært fint, men at Norsk Sykepleierforbund (NSF) nå er blitt mer synlig fordi de har en leder med master og doktorgrad i sykepleierrelaterte ansvarsområder, synes jeg kanskje var litt enkelt. Jeg har behov for å forsvare BFI sin «fight» for å nå frem i media.

Kampen om plassen i media

At sykepleierne har blitt mer synlige i media i denne pandemiperioden er nok helt riktig. Forbundet deres har omtrent femten ganger flere medlemmer enn BFI og mange av sykepleierne har i perioder stått stand by ved koronasyke - døgnet rundt. Det skal kjempes om plass i media, og BFI har virkelig gjort det i denne perioden, men at vi ikke er like interessante for media som sykepleierne kan ha mange årsaker.

Når man skal nå frem med politikk må man være tydelig og skyte med skarpt, både i overskrifter og kommentarer. Når vi som bioingeniører ønsker å få noe faglig ut i media, blir det ofte veldig faglig og veldig lite krutt. NITO er en organisasjon som er bygget opp med egen samfunnspolitisk avdeling, og alt som skal frem i pressen skal godkjennes der - i flere ledd. Det er et dyktig team, men de skal fremme alle ingeniører som er medlemmer, mens NSF har fokus kun på sykepleiere.

Kronikk i Aftenposten

Vi er dyktige til å få frem vårt faglige budskap, sjekk Bioingeniøren, men det er tydelig at de mediene som leses av folk flest, som Aftenposten og lokalaviser, ikke er like interessert. Skal man skrive bioingeniørfaglig kan det være vanskelig å nå bredt ut. Når vi ser at NRK må legge ved en liten forklaring på hva reagens er (når reagensmangelen skal beskrives), skjønner vi utfordringen. Har vi noen varsko eller katastrofer, er vi adskillig mer interessante.

I skrivende stund har BFI fått inn en kronikk i Aftenposten. Der var overskriften i utgangspunktet «Helseministeren tok seg ikke tid til å snakke med bioingeniørene - nå kan testkapasiteten bryte sammen», men av ulike årsaker endret vi den til «Testkapasiteten kan bryte sammen. Spyttprøver løser ikke utfordringene».

Hvor ble det av kruttet? Jeg tror den første overskriften hadde gjort folk litt nysgjerrig på hva en bioingeniør er og gjør. Her ser vi tydelig utfordringen mellom fag og politikk. Vi fikk hele fire sider i Aftenposten søndag 6. september og reportasje i P4 samme dag. Dette kan hjelpe, men vi må alle ta ansvar for å synliggjøre bioingeniørene, med eller uten master og ph.d.

Klar melding fra laboratoriene: På høy tid at bioingeniørenes innsats blir sett og belønnet