Fagstyret mener

Kommunebioingeniør

Bedre og tryggere behandling med bioingeniører i kommunen

Tenk deg at du bor i en liten utkantkommune. Det er flere timers kjøring til nærmeste sykehus. Så får du kreft.

Publisert Sist oppdatert

Du må ha behandling og følges opp tett i en lang periode. Flere ganger per måned må du inn på sykehuset for å få cellegiftbehandling. Hvordan kan dette gjøres litt mindre belastende for deg?

Før du får cellegiftbehandlingen, må det kontrolleres at du ikke har for lave verdier av nøytrofile granulocytter, for da kan du ikke motta behandlingen. Du kommer til sykehuset, får tatt blodprøven din, og dessverre, verdiene dine er for lave denne gangen, så du må reise hjem med uforrettet sak. Ny runde med blodprøver og mulig cellegiftkur neste uke. 

Slik går det, fram og tilbake mellom ditt hjemsted og sykehuset. Du bruker timevis hver uke på å reise. Reisene tapper deg for krefter, krefter du skulle hatt til å gå en tur eller brukt til noe som kunne kommet helsen din til nytte.

Nødvendig kompetanse

Tenk om fastlegekontoret hadde hatt en celleteller som kunne analysert blodprøven din dagen før den planlagte cellegiftkuren? Da kunne du fått vite om verdiene av nøytrofile granulocytter var for lave, og sluppet en bomtur til sykehuset.

Jo da, det kunne sikkert gått an det, men celletelling, eller differensialtelling av blodceller, er kompliserte greier. Meldinger knyttet til resultatene skal tolkes for å kunne si noe om riktigheten av resultatet. I tillegg må man ha analysert kvalitetskontroll på instrumentet og gjort nødvendig vedlikehold. Det er altså mye «greier» som skal være på plass, før man kan stole på at resultatet er riktig og har nytteverdi i behandlingen av pasienten. Disse «greiene» er bioingeniørens kompetanseområder, ikke helsesekretærens eller sykepleierens. Med tilgjengelig bioingeniørkompetanse ville pasientresultatet vært kvalitetssikret og risikoen for bomtur til sykehuset vært mye mindre.

Kommunene tar mer ansvar for pasientene

Jeg mener ikke med dette å si at alle legekontor må ha en bioingeniør, heller ikke en celleteller. Men med bioingeniørkompetanse tilgjengelig i kommunene, ville det gjort behandlingen av syke mennesker enda bedre.

En bioingeniør i kommunen vil være tilgjengelig for de ansatte hver eneste dag.

Hilde Hegseth

I tider der sykehusene må skrive ut pasienter tidligere enn før, og kommunene selv må ta over ansvaret for dem, er det viktig at rett kompetanse er på plass i kommunen. De har for eksempel både kommuneoverlege, fysioterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere, ernæringsfysiologer og vernepleiere i teamet rundt pasienter som skal behandles i kommunen, men bioingeniørene er så godt som fraværende. Når vi vet at mye av behandlingen en pasient mottar baserer seg på laboratorieresultater, burde det vært opplagt at kommunene også ønsker en bioingeniør med på helseteamet sitt.

En bioingeniør i primærhelsetjenesten kan være en ressurs for legekontoret, sykehjemmet eller helsehuset. Mange kommuner har også kommunale akutte døgnenheter (KAD-enheter) for pasienter som trenger innleggelse og behandling i kommunen. De har gjerne mer avansert analyseutstyr enn for eksempel ved et vanlig sykehjem. Her kan bioingeniøren bidra med sin kompetanse både ved å gi råd om analyserepertoar, ha ansvar for innkjøp av varer, vedlikehold, vurdere kvalitetskontrollresultater og være tilgjengelig for de ansatte i den daglige driften.

Samarbeid med sykehuset og en daglig støttespiller               

En annen viktig oppgave en bioingeniør i en kommune kan ha, er å samarbeide med sykehuslaboratoriet de sender prøvene sine til. En god dialog kan øke kvaliteten på pasientbehandlingen, ved at man utveksler informasjon om riktig prøvetaking og forsendelse av prøver.

Mye av dette kan laboratorierådgiverne i Noklus også bidra med, men det er vanskelig for dem å bidra i den daglige driften. En bioingeniør i kommunen vil være tilgjengelig for de ansatte hver eneste dag. Jeg mener at Noklus er en viktig støttespiller for bioingeniører som jobber i kommunen. Noklus kan bidra med prosedyrer, kvalitetskontroller, kurs og undervisning. De er også oppdatert på hva som finnes av egnet laboratorieutstyr og hvordan kvaliteten på utstyret er. Men kommunebioingeniøren er den som til daglig er støtte for de andre i kommunen, som utfører laboratoriearbeid. Å ha bioingeniørkompetanse i kommunen, særlig i utkantkommuner, mener jeg vil bidra til å øke kvaliteten på pasientbehandlingen enda mer.

Denne artikkelen er en meningsytring fra NITO Bioingeniørfaglig institutt. Meningene i teksten står for skribentens regning.

Powered by Labrador CMS