Du vet du er bioingeniør når det første du tenker når du ser en mann med kortermet skjorte er «fine årer!».
Alle som driver med prøvetaking erfarer at de store årene ikke alltid er de beste, og at preanalyse er utfordrende med mange typer årer. Vi bioingeniører vet hva vi må passe på når vi tar blodprøver, vi øver teknikk og tar del i utviklingen av faget.
Du vet du er bioingeniør når du irriterer deg over hvor dårlig de er til å pipettere i CSI.
I den populære tv-serien CSI (Crime Scene Investigation) følger vi en gruppe kriminalteknikere som undersøker omstendighetene rundt mistenkelige dødsfall og forbrytelser. Teamet består av politifolk, rettsmedisinere og DNA-teknikere. De ser ut til å kunne alt – og kunne brukes til alt.
Vi ser leger som tar blodprøver, utfører røntgen, gjør nukleærmedisinske oppgaver og analyserer prøver. Og de har politibetjenter som pipetterer (alltid i umerkede glass), leser av kromatografi-resultater, mikroskoperer og har ekspertkunnskap om gener.
Hvor er bioingeniørene? Hvorfor er vi usynlige også i fiksjonen? Hvordan skal vi få frem at det vi gjør på laboratoriet er avansert, moro og ikke minst avgjørende for både medisinsk behandling, pasientflyt, forskning, utvikling og kriminalteknikk?
Du vet du er bioingeniør når du svarer «det passer seg ikke ved matbordet» når de gamle tantene i familieselskapet spør deg om jobben.
Men neste gang svarer du: Jeg er bioingeniør! Vi bioingeniører jobber på laboratoriene og ute blant pasientene. Vi sørger for god kvalitet når det skal tas prøver. Vi analyserer prøvene, vi er med på å finne riktig diagnose i samarbeid med legene og vi er med på å finne ut om behandlingen virker som den skal. Enormt mange diagnoser stilles på bakgrunn av våre analyser. Slik kan vi trygt fortelle om jobben vår ved middagsbordet – uten å ta opp temaer som blod, avføring, ekspektorat, biopsi, sæd, tarm, snitting, urin, eller alt annet som vi bioingeniører har et langt mer avslappet forhold til enn folk flest.
Vi har mye å gjøre, vi er viktige brikker, og vi har en finger med i det meste av pasientbehandling.
Du vet du er bioingeniør når du sier at bakteriene er dine venner og antibiotika er en falsk venn.
Som bioingeniør følger ansvar og faglighet hånd i hånd. Vi er oppdaterte og har dagsaktuelle kunnskaper innen vårt fagfelt. Vi er rett og slett dyktige - og vi kan formidle faget. Ofte er det den viktigste oppgaven en bioingeniør har: Å formidle et budskap, ikke bare et prøvesvar. Vi sørger for at andre yrkesgrupper får relevant informasjon de behøver for å ta en avgjørelse.
Du vet du er bioingeniør når du klager på at legen bestiller for mange prøver.
I Bioingeniøren nr. 1 i år kunne vi lese at leger har en tendens til å rekvirere på refleks. Rutiner er vi bioingeniører gode på, men vi gjør ikke noe bare for å gjøre det. Vi har ikke med kontroller på analyseoppsett bare fordi det ser fint ut. Vi er kvalitetsbevisste og profesjonelle. Struktur og ryddighet er viktige egenskaper for oss og de egenskapene er absolutt overførbare til andre yrkesgrupper. I et arbeidsfelleskap med andre profesjoner kan vi bidra med vårt fokus på kvalitet og påvirke andres arbeidsmåte positivt.
Du vet du er bioingeniør når du klager på at legen ikke bestilte den analysen.
Vi vet hvilke analyser som er relevante og gjør en strålende jobb som en diagnostisk samarbeidspartner når vi har muligheten. Mer kommunikasjon og annen fordeling av arbeidsoppgaver mellom profesjonene gir arbeidsglede. I tillegg har forsøksordninger med diagnostisk samarbeid vist at det fører til færre analyser, riktigere analyser, kortere svartid og fornøyde leger.
Du vet du er bioingeniør når pasienten spør deg hva blodprosenten var ved forrige innleggelse.
Ja, vi er dyktige og framtidsretta, men helt robotifiserte er vi ikke blitt. Vi har ikke hele labdatasystemet i hodet – i hvert fall ikke ennå! Vi har mye å gjøre, vi er viktige brikker, og vi har en finger med i det meste av pasientbehandling. Vi vet vi er bioingeniører, og vi er stolte av det!