Vern om kursbudsjettene!

Grunnet hotellstreiken under lønnsoppgjøret i år, lå det en stund an til at tre års kongressplanlegging skulle ende med avlysing og et stort økonomisk tap. Med tanke på alt arbeidet som BFIs sekretariat, de rådgivende utvalgene og NITO hadde lagt ned i forberedelsene, hadde det vært en ubeskrivelig nedtur. Slik gikk det heldigvis ikke. Hotellstreiken ble avblåst og Bioingeniørkongressen 2016 kunne gå som planlagt.

Vellykket

Bioingeniørkongressen er NITOs største arrangement i år og det ligger mye arbeid bak. Over 200 personer var delaktig i gjennomføringen av kongressen. Heldigvis har BFI et sekretariat som ikke bare kan lage kurs – de er også opptatt av fornying. Det medførte blant annet en egen kongress-app og aktiv bruk av sosiale medier. Det er krevende å ha syv sesjoner samtidig, men det gjør det mulig å tilby en stor variasjon i tema og fagfelt. Taler fra blant andre helseminister Bent Høie, og foredrag med internasjonale storheter, ga kongressen ekstra tyngde. Dette er «vår» kongress og det var derfor gledelig at mange bioingeniører stilte opp som foredragsholdere og med postere.

Noen kom ikke

Dessverre kom ikke alle de 580 påmeldte til kongressen. Noen medlemmer opplevde at arbeidsgiver ba dem om å trekke seg frivillig. Andre opplevde at dette ikke var frivillig. Årsaken var foretakets dårlige økonomi.
For BFI var dette kjedelig og uforståelig av flere grunner. I og med at alle avdelinger har et kursbudsjett, må det ligge en tanke bak om at dette er viktig. Dette er penger som settes av til oppdatering og videreutvikling av personalet. Hvorfor er det da så lett å kutte her i stedet for i andre utgifter? Når økt drift er årsaken til økte utgifter, må man se på driftsutgiftene. Ved å kutte i kursbudsjettene, oppnår man ikke annet enn å pynte på totalresultatet. Det er neppe disse utgiftene som er årsaken til underskudd i avdelingenes millionregnskap. Man viser vilje til kutt, men monner det? Tvilsomt.

Ansvar for faglig oppdatering

I mange stillingsinstrukser står det at man har et ansvar for å holde seg faglig oppdatert. For de fleste bioingeniører er dette en selvfølge. Vi ønsker selvsagt å være i front med eget fag. Dette gir den ansatte faglig tyngde i hverdagen og kommer ikke minst pasientene til gode. Ansatte med oppdaterte kunnskaper er en styrke for helseforetakene. De målene som helsemyndighetene setter seg, er avhengige av dette fordi kunnskap og kompetanse er mer enn flotte ord i visjoner og mål, eller slagord som henges på veggen. Anvendt kunnskap og kompetanse er viktigst. Det står svart på hvitt i spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 at arbeidsgiverne er forpliktet til å sørge for opplæring og etter- og videreutdanning av helsepersonell, slik at de kan utføre sitt arbeid forsvarlig. Det vi trenger er arbeidsgivere som verner om kursbudsjettene og som gir de ansatte mulighet til kompetanseheving og kompetanseutvikling.

Kursing er rekrutterende

En del helseforetak opplever svikt i rekrutteringen av bioingeniører. Et tiltak som stimulerer ansatte og som virker rekrutterende, er nettopp satsing på kurs og kunnskap. Foretak som nedprioriterer dette, reduserer sine muligheter til å rekruttere bioingeniører. I dag snakkes det mye om spesialistgodkjenning. Arbeidsgivere som ikke ser nytten av denne typen kompetanse, kan fort bli lite attraktive.

Kursbudsjettene er viktige

BFIs kursvirksomhet har som mål å holde et høyt faglig nivå, med tema som engasjerer smalt og bredt og som bidrar til bioingeniørenes kompetanseutvikling. Skal dette bli vellykket, er vi avhengige av arbeidsgivere som gir sine ansatte permisjon til å delta. Heldigvis gjør de fleste arbeidsgivere det. Likevel kan det være på sin plass å minne om at kurs - og dermed kursbudsjettene - er en viktig del av det å drive helsetjenestene. Ikke glem det når regnskap skal gjøres opp.