I skrivende stund har jeg akkurat takket av fagstyret som har sittet de siste tre årene. Denne gangen er det bare ett fagstyremedlem som ikke blir med videre, og dermed får vi ett nytt fagstyremedlem for perioden 2017-2019. Jeg takker for tilliten som et gjenvalg er, og ønsker nye krefter velkommen.
Fortiden
Perioden vi nå legger bak oss har vært preget av mange helsepolitiske saker og NITO BFI har svart på rekordmange høringer. Vi har vært i møter med helseministeren, Helsedirektoratet, Helse og omsorgskomiteen og partifraksjoner.
BFIs styrke ligger i våre rådgivende utvalg. Med sin kompetanse og erfaring kommer de med viktige innspill som bidrar til å utforme fremtiden. Vi har mye å være stolte av. Sammen med de rådgivende utvalgene har vi gjennomført en svært vellykket bioingeniørkongress der over 70 prosent av foreleserne var bioingeniører. Og i fjor høst ble Marie Nora Roald, seniorrådgiver i BFI, valgt til president i den internasjonale bioingeniørorganisasjonen IFBLS.
Fremtiden
Kommende periode vil garantert gi oss nye utfordringer. Det er en rivende teknologisk utvikling innen våre fagområder, men samtidig lever enkelte manuelle metoder videre. Vi må ha fokus på bioingeniørenes plass i denne utviklingen; tverrfaglig samarbeid, teamet rundt pasienten, synliggjøring av kompetansen vår i og utenfor laboratoriene. Kommunene og primærhelsetjenesten vil ha større behov for kompetansen vår de nærmeste årene; diagnostisk samarbeidspartner er et begrep vi begynner å bli godt kjent med. Vil dette gi oss nye muligheter?
Bioingeniørenes styrke ligger i realfagskompetansen.
BFIs spesialistgodkjenning gir muligheten til spesialisering innenfor og på tvers av nye fagområder. Den lar oss utvikle profesjonen utenfor tradisjonelle rammer og ligge i forkant. Mange ledere har sett verdien av godkjenningen og bruker den sammen med de ansatte for å bygge opp den spesialistkompetansen de trenger.
Stadig flere bioingeniører tar master- og doktorgrad, og BFIs rådgivende utvalg for bioingeniører i forskning (RUFBIF) er godt etablert og har gjennomført kurs for forskningsinteresserte. Forskning på eget fag er viktig når bioingeniørene skal gå foran og utvikle laboratoriene.
Rekruttering til yrket
En fremtidig mangel på bioingeniør truer, og enkelte deler av landet sliter allerede med rekruttering. Det er viktig for oss å ivareta de bioingeniørarbeidsplassene vi har, og ikke overlate oppgavene til andre profesjoner hvis man ikke ser en tydelig gevinst.
Vi ønsker å påvirke grunnutdanningene og etter- og videreutdanningene, og bidra til tettere samarbeid mellom arbeidsplass og høyskole/universitet. Blant annet jobber BFI intenst med synliggjøring av behovet for videreutdanning innen patologi og mikrobiologi.
Vår svakhet er som kjent at vi kan være for “snille piker”
Bioingeniørenes styrke ligger i realfagskompetansen. Kombinert med helsefag og teknologi gjør dette oss helt unike. Høy kvalitet, nøyaktighet og å være samvittighetsfull, kjennetegner også tilbakemeldinger vi får. La oss ikke sammenlikne oss med andre, men heller synliggjøre vår egen kompetanse og styrke. Vår svakhet er som kjent at vi kan være for “snille piker”. Dette kan vi gjøre noe med.
Neste periode
Det er et privilegium å sitte i BFIs fagstyre, og som fagstyreleder opplever jeg arbeidet som utrolig utviklende og lærerikt. For alle dere der ute minner jeg om at med fremtiden kommer også mulighetene. Når denne perioden er over, håper jeg dere står i kø for å få en plass i fagstyret og dermed lede arbeidet for å utvikle bioingeniørfaget. Det vil gi oss et spennende valg og kanskje friste flere til å bruke stemme sin.
