Sats mer på etter- og videreutdanning!

«Videre- og etterutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren skal kunne oppdatere seg faglig og utvide sin kompetanse». BFI er helt enig i dette sitatet fra Helse Sør-Øst sine nettsider, som sikkert er gjeldende for alle helseforetak.

Spesialisthelsetjenesteloven (§ 3-10), og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (§ 7), stiller klare krav om at de regionale helseforetakene skal sikre et godt tilbud innen videre- og etterutdanning. Gjør foretakene dette for vår yrkesgruppe? BFI mener at foretakene mangler en konkret plan og målsetting for bioingeniørenes etter- og videreutdanning.

Uformell kompetanse kan formaliseres

Opplæring på stedet fra produktleverandører, brukermøter og ulike kurs er eksempler på uformell kompetanse som gir lite endring i status og lønn.

Gjennom medarbeidersamtaler drøftes den enkeltes kompetanseutvikling. Her bør spesialistgodkjenning være tema. For mange er dette veien å gå for å få sin uformelle kompetanse formalisert. Spesialistgodkjenningen bygges opp over tid og er faglig forankret i det daglige arbeidet. Ordningen er kjent, men arbeidsgiver må stimulere til at flere blir spesialister ved å sette av tid til dette.

Spesialisert videreutdanning

I Helsedirektoratets rapport IS-1966: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten - En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 (2012), står det blant annet at «med innføring av ny medisinsk teknologi vil behovet for kompetanse innen molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi øke». Dette er også bioingeniørenes fagfelt, og vi kan her være en enda større ressurs med økt kompetanse. Det samme gjelder for fagene patologi og mikrobiologi. Da trenger vi fagspesifikke og studiepoengbelagte videreutdanningsemner som bioingeniørene kan nytte seg av.

Master og ph.d.

Vi trenger flere bioingeniører med videreutdanning. Velger man å ta en mastergrad, bør den aller helst være innen bioingeniørspesifikke fag. Dette kan være systematisk videreutdanning over tid, som er laboratorierelevant. Den kompetansen masterkandidatene har innen nytenkning og innovasjonsprosesser er nyttig for de medisinske laboratoriene. Endringer i profesjonsgrenser og oppgaver øker behovet for spesialisert kompetanse på masternivå.

Plan og målsetting

BFI mener at foretakene må ha en plan og målsetting for etter- og videreutdanning. Avdelingene må kartlegge de ansattes kompetanse og lage en plan for nødvendig kompetanseheving. Når budsjettene er små blir denne prioriteringen ekstra krevende. Vi minner helseforetakene om departementets krav om å ha gode tilbud for etter- og videreutdanninger.

Spesialistgodkjenning

BFI oppfordrer arbeidsgivere til å satse på spesialistgodkjenningen. Som en begynnelse foreslår vi at avdelingene lager seg et mål for hvor mange spesialister de vil utdanne innen år 2021. Mange bioingeniører har mye etterutdanning og uformell kompetanse. La dem få muligheten til å bruke dette til en spesialistgodkjenning. Tar dere utfordringen?

Samarbeid om etter- og videreutdanning!

Oppretting av nye videreutdanninger er både tid- og ressurskrevende. Det må derfor ligge en langsiktig planlegging bak. Helseforetakene kan fremskynde denne prosessen ved å aktualisere utfordringer og ved å samarbeide med utdanningsinstitusjonene.

For at vi skal få et bredt tilbud innen videreutdanning, må høgskoler og universitet også samarbeide: heller flere ulike tilbud, enn samme tilbud mange steder. Optimalt bør det tilrettelegges for at utdanning på masternivå, tatt ved forskjellige institusjoner, kan gjensidig godkjennes og inngå i en mastergrad. Med vår spredte befolkning, mener vi at nett- og / eller samlingsbaserte studier vil gi størst oppslutning.

Muligheter for etter- og videreutdanning er en sterkt motiverende faktor på en arbeidsplass. I dag er det muligheter for dette på ulike nivå. Økt teknologisk utvikling, mer tverrfaglig samarbeidskompetanse (som diagnostisk samarbeidspartner) og endringer i profesjonsgrenser (som makrobeskjæring i patologi) er eksempler på at vi i fremtiden vil trenge et mer nyansert tilbud. Skal vi få til dette, trenger vi arbeidsgivere som fokuserer på etter- og videreutdanning.