Bioingeniørkongressen i Tromsø, årets store begivenhet, er historie - og hvilken kongress det ble! Fantastisk bra, både faglig og sosialt, noe alle som har vært med i planlegging, organisering og gjennomføring virkelig kan være stolte av.
En av sesjonene var en samling for bioingeniører i primærhelsetjenesten der omtrent 30 engasjerte bioingeniører fra hele landet deltok. Siden dette er et av fagstyrets satsningsområder deltok jeg på samlingen og fikk med meg et godt og variert program. Alt lå til rette for at bioingeniører i primærhelsetjenesten kunne bygge nettverk og utveksle erfaringer om fag, instrument, organisering, samhandling, lønn og arbeidsvilkår.
Lønn og fag
Først på programmet var lønn og lønnsforhandlinger der Gro Gaarder fra NITO kommune fortalte at bioingeniører i primærhelsetjenesten ikke skal forhandle lønn selv, men de bør be om en lønnsutviklingssamtale med sin nærmeste leder. I selve lønnsforhandlingene er det viktig å kontakte og få hjelp fra lokal tillitsvalgt i NITO kommune, som har ansvar for og kunnskap om dette.
Wenche Grøtan fra BFIs Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS) fortalte om den årlige samlingen NITO Trøndelag har for bioingeniører i primærhelsetjenesten i sin region. Den ble i år arrangert for 23. gang. Det var virkelig et godt eksempel for etterfølgelse og i løpet av dagen ble det planlagt en egen samling for region nord, og to bioingeniører stilte opp som kontaktpersoner som kan hjelpe til å dra dette i gang. Fagstyret håper dette brer seg ut til alle regionene, da det er en viktig møteplass for nettverksbygging, faglig påfyll og erfaringsutveksling.
Deretter fulgte tre nyttige, faglige innlegg om avvikshåndtering, vedlikehold av medisinsk utstyr og tolkning av plot fra celletellere. Vi fikk også høre et spennende innlegg av Jannecke Peersen om hverdagen som kommunebioingeniør i Sandnes. Hun startet i jobben for fire år siden, med blanke ark og mål om et godt felles system innen laboratoriearbeid i hele kommunen. Hun gjorde opp status og fortalte om sine arbeidsoppgaver.
Erfaringsutveksling
Siste del av samlingen ble viet til gruppearbeid og erfaringsutveksling. Blant tema som ble diskutert var hva fordelene med å ha bioingeniørkompetanse i primærhelsetjenesten er. Her oppsummerer jeg med kvalitet i alle ledd! Kvalitet i prøvetaking og økt pasientsikkerhet, kvalitetssikring av pasientnære analyser og innkjøp av nytt utstyr, og kvalitet i opplæring av andre yrkesgrupper.
Andre tema som ble diskutert var samarbeidet med sykehuslaboratoriene, vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr, pasienter som motsetter seg prøvetaking, og avvikshåndtering og hvilke systemer som finnes for dette.
Fagstyret vil være en pådriver for å få mer bioingeniørfaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten.
Strategidokument og bioingeniørfaglig kompetanse
Repertoaret av pasientnære analyser vil øke, blant annet som følge av kortere liggetid på sykehus. Når mer diagnostikk flyttes ut i kommunene er det viktig at bioingeniører ivaretar kvaliteten for denne diagnostikken og synliggjør bioingeniørens kompetanse.
Fagstyret vil derfor være en pådriver for å få mer bioingeniørfaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten, enten på legekontor eller i kommunen. Her må vi nå ulike beslutningstakere som kommuneoverleger og helse- og sosialledere. Derfor starter BFI jobben med å lage et strategidokument som belyser relevante oppgaver og ansvarsområder til en bioingeniør i primærhelsetjenesten. Det vil vise beslutningstakerne hva bioingeniørkompetanse kan tilføre dem og hvilken gevinst de oppnår.
Bioingeniører i samhandling med Noklus og andre profesjoner kan bidra til et økt pasienttilbud og god kvalitet i primærhelsetjenesten. Analyserepertoaret ute i mange kommuner er ganske stort allerede, og vil øke i årene fremover. Da reiser det seg et viktig spørsmål: Når er et laboratorium så stort at det kreves bioingeniørkompetanse?
