Vi må ta debatten om femårig utdanning for bioingeniører

Av Gro Jensen, medlem av BFIs fagstyre

Medisinsk biokjemi har de siste tretti årene vært gjennom en enorm teknologisk utvikling. Den samme utviklingen skjer nå innenfor andre fagområder som for eksempel mikrobiologi og patologi. Samtidig blir kravene til presisjon, kunnskap, formidlingsevne og faglig samarbeid på tvers av profesjonene stadig viktigere.

Høyere kompetansekrav

Flere av foredragene på Lederdagene i Bergen i høst satte fokus på fremtidstrender i bioingeniøryrket. Vi må forberede oss på en økning i antall eldre og på nye diagnoser knyttet til livsstil og reisevaner. Også pasientrollen er under endring; pasientene forventer kompetanse og vil ha svar på det de lurer på raskt og kvalitetssikkert.

Egenmålinger og selvtesting vil øke på grunn av lettere tilgjengelighet og enklere målemetoder. Behovet for flere årsverk i spesialisthelsetjenesten vil fortsette i takt med utviklingen av nye teknologiske metoder. Dette vil påvirke laboratoriefagene og utfordre bioingeniørenes kompetanse - kompetanse som vi i dag sannsynligvis ikke får gjennom treårig bioingeniørutdanning. Bioingeniører må møte utviklingen med økt og riktig kompetanse.

Er vi rustet til å møte fremtiden med dagens utdanning? Har vi nok kunnskap og selvtillit til å være med på å forme fremtiden? Tør vi kaste oss ut i faglige diskusjoner eller lar vi andre yrkesgrupper med lengre utdannelse bestemme? Veien til høyere kompetanse og faglig selvtillit går gjennom økt utdannelse. Så la oss presse hardere på utdanningsinstitusjonene, få dem til å forstå at dagens utdanning inneholder for lite av for mange fag og at treårsrammen er sprengt. Bioingeniører kan litt om mye, men rekker ikke å fordype seg.

Ja til femårig utdanning

Jeg mener at bioingeniørutdanningen må gjøres om til femårig raskest mulig. Men det tar tid å få en ny utdanning på plass, så vi må slutte å diskutere om dette er nødvendig og om det er dette laboratoriene trenger. Det er å frata bioingeniører muligheten til å påvirke sin egen fremtid.

Fagstyret har jobbet målrettet for å få satt i gang nye mastermoduler, særlig innen patologifaget. Mange har i tillegg etterlyst etter- og videreutdanning i molekylærpatologi og makrobeskjæring. Fagstyret har stor forståelse for at utdanningsinstitusjonene mangler penger og ressurser, og at i en travel hverdag er det ikke å bare snu seg raskt rundt og lage nye utdanningsmoduler. Derfor bestemte fagstyret å lyse ut et stipend på 750 000 kroner til det beste prosjektet innen utdanning, eller innen bioingeniører i primærhelsetjenesten. Det kom inn mange gode søknader. Studiefondet valgte til slutt å støtte OsloMet med penger til å bygge opp to mastermoduler innen patologi.

Tildelingen fant sted på Lederdagene i Bergen. Prosjektet vil bidra til at flere bioingeniører som jobber innenfor patologi kan møte morgendagens kompetansekrav, og det kan gjøre det enklere å gjennomføre spesialistgodkjenning. Ikke minst vil det bli valgfrie moduler i masterutdanningen på OsloMet.

Positive tilbakemeldinger

Det er et par år siden jeg sist skrev om femårig utdanning for bioingeniører. Jeg har fått både positive og negative tilbakemeldinger, men i det siste har tilbakemeldingene blitt stadig mer positive. Det ser ut til at flere har våknet og tenker at selvfølgelig skal bioingeniører, som andre, ha en utdanning i samsvar med kompetansekrav. Dessuten kan det by på utfordringer å rekruttere de beste studentene til bioingeniørutdanningen hvis utdanning utover bachelorgrad fremstilles som uønsket. Bioingeniører med mastergrad sikrer ønsket kvalitet på yrkesutøvelsen.

Da takker jeg for meg i denne spalten. Etter over ti år i fagstyret overlater jeg ordet til nye krefter.