Lære hele lab-livet

Av Barbro Henriksen, medlem av BFIs fagstyre

Regjeringen lanserte i april 2020 Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14, 2019-2020). Denne har som mål at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse, slik at flere kan stå lenger i arbeid. Et annet mål med reformen er å tette kompetansegapet; det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakeren faktisk har.

Dette er to viktige mål også for oss bioingeniører. Hvordan skal vi vi holde oss oppdatert gjennom yrkeslivet? Hvilken kompetanse vil vi trenge i fremtiden? Vi jobber i et fagfelt i kontinuerlig utvikling med nye teknologier, økt digitalisering og behov for effektivisering. Kompetanseutvikling er viktig i hele vårt yrkesaktive liv i de ulike laboratoriene.

Læring tar ulike former

Den viktigste læringen i arbeidslivet skjer i det daglige, gjennom at den enkelte får nye og lærerike arbeidsoppgaver, blir stilt overfor nye utfordringer og problemer, eller lærer av kolleger. Dette kalles læringsintensivt arbeid, og er mer utbredt enn mer formalisert opplæring (1).

Etterutdanning, også kalt ikke-formell opplæring, er den nest mest utbredte kilden til kompetanseutvikling i arbeidslivet. Dette kan være kurs, seminarer og konferanser som vi bioingeniører har god tilgang til gjennom for eksempel BFIs kurs. Den senere tids begrensninger for fysiske kurs tvinger frem utvikling av digitale kurstilbud, noe som jeg mener er positivt. Flere bioingeniører kan få mulighet til å delta på digitale kurs, slik at vi når bredere ut med kunnskap.

Så har vi den mer formelle kompetansen med videreutdanning som gir studiepoeng. Den er faktisk den minst utbredte formen for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Men her har vi flere muligheter som bioingeniør. Spesialistgodkjenning eller mastergrad? Ja takk, begge deler! Vi må jobbe for å gjøre spesialistgodkjenningen enda mer kjent og attraktiv, men også støtte opp om dem som ønsker å ta hele mastergrader. Felles for begge er at BFI må være en pådriver for å fremme nye, relevante masteremner som kan inngå i spesialistgodkjenning og mastergrad.

Arbeidsgiver må investere

For at kompetansereformen skal lykkes må arbeidsgiver og ledere være med på laget og investere mer i sine ansattes kompetanse. De må tilrettelegge for gode læringsmuligheter for både ikke-formell og formell kompetanse. Hver enkelt av oss har også et ansvar for å skaffe oss kunnskap og ferdigheter som det er behov for i arbeidslivet. Etterspør om det finnes en kompetanseplan for avdelingen.

Jeg mener at økt kompetanse blant bioingeniører gir økt faglig trygghet. Når den faglige tryggheten økes, kan den gi stor synergieffekt på fagstyrets andre satsingsområde, faglig synlighet!

Kilder:

1) Statistisk sentralbyrå og Kompetanse Norge (Lærevilkårsmonitoren 2019)