Av Gøril Anita Skogvang, medlem av BFIs fagstyre
Tre faktorer er avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Vi vet at klimaendringene utgjør en alvorlig trussel for verdens befolkning og at det kreves rask handling på dette området. De sosiale ulikhetene i verden er store og må utjevnes, ikke minst med tanke på utdanning og like muligheter til å bidra i samfunnet. Økonomisk vekst er heller ikke en selvfølge for alle. Vi må sørge for at utviklingen dekker behovet til de menneskene som lever i dag, uten å ødelegge for fremtidens generasjoner.
17 satsingsområder
FNs bærekraftmål 2015 – 2030 inneholder 17 ulike satsingsområder. Dette er et enormt stort prosjekt som omfatter alle land i verden, og det vil selvsagt være ulikt hvordan hvert enkelt land best kan utnytte sine ressurser til å gjennomføre dette. Utgangspunktet er med andre ord svært ulikt. Satsingen fordrer tunge politiske avgjørelser og gjennomføringen må delegeres ut i samfunnet til instanser som kan bidra til prosjekter som resulterer i bærekraftig utvikling. NITO, med vår kompetanse som ingeniører og utviklere, er en instans som naturlig nok kan bidra i stor grad.
NITO velger fem mål
NITO har vedtatt å satse på fem av målene: helse, utdanning, klima, innovasjon og infrastruktur, og økonomisk vekst. Det er etablert en gruppe som skal se nærmere på hvordan NITO kan jobbe politisk for å påvirke til bærekraftig utvikling i samfunnet og samtidig se på hva organisasjonen kan gjøre internt, spesielt med tanke på å redusere klimaavtrykk.
Dermed utfordres bioingeniørene med sin kompetanse til å bidra til en bærekraftig utvikling. Men hvordan jobber man for å nå de målene man setter seg? Omfanget av slike overordnede globale prosjekter kan få oppgavene til å virke både overveldende og uoverkommelige. Når poenget er å få alle til å dra i samme retning, er det enklest å starte med å tenke hvordan du kan bidra med akkurat det du innehar av kompetanse, på din arbeidsplass.
Hva kan bioingeniører bidra med?
- Miljøvennlig møtevirksomhet: Møtevirksomhet kan planlegges på ulike plattformer. Koronaåret 2020 har gitt oss en bratt læringskurve når det gjelder bruk av digitale løsninger for undervisning, kurs og møter. Jeg ser for meg at vi i større grad enn før vil fortsette med denne type virksomhet fordi det er mer miljøvennlig og tidsbruken er mer effektiv.
- Nye og bedre metoder: Vi må utvikle og ta i bruk analysemetoder som er mer presise og pasientrettet slik at resultatet for pasienten blir kortest mulig sykeleie og dermed bedre livskvalitet.
- Utvide tilbud i primærhelsetjenesten (PHT): Riktig og god behandling nær pasienten reduserer behov for transport, og dermed også kostnader for samfunnet og miljøet. BFI satser på å tilrettelegge for bioingeniører som jobber i PHT. Utviklingen innenfor pasientnær analysering er økende, og behovet for bioingeniører i kommunene burde fått større oppmerksomhet.
- Avfallshåndtering: Sørge for minimal og riktig deponering av avfall fra våre laboratorier.
- Bedre IKT-tjenester: Utvikle IKT-løsninger for diagnostikk og kvalitetssikring.
NITO har også valgt utdanning som et hovedmål. Regjeringen, i sin beskrivelse av bærekraftmålene innenfor utdanning, har lagt vekt på kompetansereformen Lære hele livet. Dette skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning, og fremme muligheter for livslang læring for alle. BFI har kompetanse som satsningsområde og vil jobbe for at bioingeniørene skal få mulighet til å utvikle faget for fremtiden.
Når vi skriver 2030 får vi kanskje svar på om FNs store satsing på bærekraftig utvikling har gitt resultater. En ting er i alle fall sikkert, for å lykkes er det nødvendig at prosjektet får solid forankring politisk og i de deler av samfunnet som har de nødvendige ressurser. Og vi, hvert enkelt individ, er nødvendige bidragsytere for at oppdraget skal lykkes.
