Bioingeniørrollen i endring

Av KAJA MARIENBORG, Medlem av BFIs fagstyre

Det kommer stadig nye forventninger til effektivisering og økt implementering av teknologi i helsetjenesten. Kolleger i klinikken forventer raskere prøvesvar og mer omfattende genetisk testing mot pasienttilpasset medisin, og befolkningen ønsker større tilgang på selvtester. Bioingeniøren har en selvsagt rolle å spille i denne utviklingen.

Paradigmeskifte

Det ble lenge hevdet at automatisering av bioingeniøryrket var første skritt mot å fase ut bioingeniøren som sentral profesjon i helsetjenesten. Utvikling over årene har vist oss at automatisering tvert imot har åpnet for at vi nå utfører flere og mer kompliserte tester, som møter krav om persontilpasset medisin og utfordringer med for eksempel multiresistente mikrober. Nå når vi er ved et paradigmeskifte av selvtesting og digital oppfølging av pasienter, bør vi innta en mer fremtredende rolle.

Bioingeniørens kunnskap er bred og tverrfaglig. Vår kjernekompetanse innen preanalyse og kvalitetssikring er uerstattelig. Samtidig har vi humanpatologisk forståelse og statistisk og teknologisk kompetanse som er nødvendig for å presentere et fullverdig diagnostisk bilde til behandler. Ved å trå ut av laboratoriet og innta en veiledende rolle som diagnostisk samarbeidspartner, kan vi presisere og styrke prøvetakning til diagnostisering og oppfølgingen av pasientene.

Må tørre å ta plass

Bioingeniører utdanner seg til master- og doktorgradsnivå. Det styrker vår evne til å tilegne oss forskningsbasert kunnskap og omsette den til rutinedrift, noe vi tydelig har vist i pandemien. Bioingeniørene bør være pådrivere av implementering av nye metoder, bedrive opplæring av flere helseprofesjoner og lede rutinedriften videre. Vår profesjon er også avhengig av tverrfaglig kompetanseutveksling med klinikken, brukerne og laboratorielegene. Samtidig innehar bioingeniørene viktig tverrfaglig kompetanse som bør lyttes til i alle områder hvor metodologisk diagnostisk arbeid utføres: sykehus, hjemmetjenesten, legekontor, apotek som selger selvtester, eller forskning. Vi må tørre å ta større plass.

Vårt kvalitetsmerke bør være selvsagt innen forskningsplanlegging, biobanking og publisering

BFI har introdusert kunstig intelligens, IKT-kompetanse, fremtidslaboratoriene og diagnostisk samarbeidspartner som fremtidige uttrykk i omtale av bioingeniørens profesjonskompetanse. Skal vi ha mulighet til å forme vår egen arbeidsplass, må vi involvere oss i det som skjer i helsetjenesten. Vi må fortsette å heve stemmen for å bli invitert i arenaer hvor vi tidligere er forbigått. Bioingeniørene kan og bør være de som introduserer nye testmetoder og ny teknologi til klinikken.

Vi må fortsette å sette søkelys på de fagområdene hvor bioingeniøren burde være en selvsagt medspiller, som praktisk opplæring av leger i spesialisering og bioingeniørstudenter, tverrfaglig undervisning inn mot leger, sykepleiere, paramedics og andre helseprofesjoner. Vårt kvalitetsmerke bør være selvsagt innen forskningsplanlegging, biobanking og publisering. Vår profesjons innflytelse strekker seg langt utenfor laboratoriet. Tiden er inne til å vise hvor bredt vår kompetanse faktisk rekker.