Gjør plass til de nyutdannede i bioingeniørfellesskapet

Av Kaja Marienborg, medlem av BFIs fagstyre

Våren er i full gang mange steder og avsluttende bacheloroppgave er rett rundt hjørnet for det første kullet bioingeniører utdannet i løpet av covid-19-pandemien.

Aldri før har etterspørselen etter bioingeniører vært større. Bioingeniøren kan melde om doblede antall stillingsannonser og distriktene ønsker flere studenter i praksis for å sikre rekruttering. Samtidig snakker mange utdanningssteder om pre- og postpandemikull, for pandemien har gjort noe med utdanningene og med studentene. Hva kan vi vente oss av det første pandemikullet? Hvordan kan vi hjelpe disse nyutdannede med overgangen til arbeidslivet?

En digitaliseringsomveltning

Pandemien brakte med seg en digitaliseringsomveltning. Landets bioingeniørutdanninger måtte legge om bachelorutdanningen etter digitale premisser, samtidig med ny programplan, praktisk talt over natten. Mange forteller at læringskurven var bratt og tidvis eksponentiell, og arbeidstimene tilsvarende. Likevel, underviserne ved landets bioingeniørutdanninger leverte.

Studentene som startet høsten 2019 rakk så vidt å bli kjent før landet stengte ned. I de nasjonale mediene har vi kunnet følge historier om tunge tanker og vanskelige tider for studenter de siste to årene. Digitale forelesninger gjør det vanskeligere å kommunisere med studentene. Nettbasert undervisning med studenter som slår av kameraet, demper engasjementet hos underviserne og gir inaktive studenter.

Høyere krav til praksis

Der andre praktisk rettede utdanninger melder at studentene har dårligere praktiske ferdigheter, har kravene til å møte forberedt til praktiske laboratorieøvelser vært høyere ved bioingeniørutdanningene. Studentene måtte gå igjennom forelesninger og filmer før de møtte på lab. Lab-gruppene ble mindre og underviserne kunne følge opp enkeltstudentene mer. Behovet for bioingeniører gjorde at flere studenter fikk jobb på rutinelaboratorier ved siden av studiet, og en bedre forståelse av profesjonen og det å jobbe på lab. Praksis er viktig!

Kull 2020 derimot, rakk aldri å bli kjent med hverandre eller studiestedene sine. Det har nok gjort studietiden tyngre, fordi man mangler nødvendige nettverk for å kunne jobbe godt med medstudenter og fordøye teorien gjennom diskusjoner og kollokvier. Dette kullet vil muligens kreve enda mer av praksisstedene og de kommende kollegene.

Vår tur å hjelpe nå

Underviserne ved landets bioingeniørutdanninger har gjort en kjempejobb. De har tilpasset teori og praksis til et nytt paradigme innen digitalisert utdanning. Studentene har gjort en beundringsverdig innsats i en tid i livet hvor det sosiale betyr enormt mye. Nå er det vår tur. Vi som skal bli de nye kollegaene og hjelpe de nye, etterlengtede bioingeniørene inn i yrkeslivet, må også tilpasse oss. Hva er våre forventninger? Gir en presset arbeidssituasjon rom til å være nyutdannet?

Vi kan gjøre en ekstra innsats allerede når studentene kommer til oss i praksis. Vise alt det spennende de kan oppleve på laboratoriet. Hjelpe til å vekke engasjementet og nysgjerrigheten de kanskje mistet i den tunge studiestarten. Studentene tilhører en generasjon som skulle ta sine første skritt som voksen under en verdensomspennende pandemi med strenge restriksjoner, og hvor det å søke støtte og veiledning måtte gjøres via en dataskjerm. Behovet for tilhørighet er enda større enn noen gang tidligere. Som gode kolleger bør vi ta del i dette ansvaret.

Landets bioingeniørutdanninger fortjener en takk for deres omstillingsvilje de siste to årene. Takk for innsatsen dere legger ned for at vi fortsatt skal få utdannet bioingeniører. Og til studentene som holder ut og tilpasser seg fra måned til måned, hjertelig velkommen inn i bioingeniørfamilien!