Av KAREN RAAEN ROLAND, medlem av BFIs fagstyre
15. april feiret vi bioingeniørdagen, både i Norge og internasjonalt, ved å synliggjøre det betydningsfulle arbeidet som bioingeniører utfører i helsetjenesten. I år fokuserte vi på kvalitetsarbeid og sikkerhet, med slagordet «Bioingeniøren – sikrer prøveresultater du kan stole på».
Kvalitetssikringen starter utenfor laboratoriet
De tre siste årene har vi bioingeniører virkelig fått vist vår viktige rolle i spesialisthelsetjenesten, og at våre tjenester er bærebjelker i norsk helsevesen. Bioingeniører har en unik kompetanse innen kvalitetssikring, men vi vet at «sikringen» av prøveresultatene starter i det preanalytiske arbeidet utenfor laboratoriets vegger. Klarer vi bioingeniører å sikre prøvetakingen og de andre preanalytiske faktorene før prøvene kommer til laboratoriet, og burde bioingeniørkompetansen vært mer representert både i primærhelsetjenesten og kommunene? Mens pasientene stadig beveger seg mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, er medarbeiderne i helsevesenet i stor grad organisert i én av sektorene. Dette gjelder også for bioingeniører. Hvordan sikrer vi at kunnskap og kompetanse følger pasienten?
For noen år siden var en av mine arbeidsoppgaver undervisning av helsesekretærer, sykepleiere og helsefagarbeidere i primær- og kommunehelsetjenesten. Jeg hadde da spesielt søkelys på korrekt prøvetakingstidspunkt og andre preanalytiske faktorer for farmakologiske analyser. Dette ble interessante, lærerike og viktige møter mellom sykehuslaboratoriet og kommunehelsetjenesten, hvor kunnskap og erfaringer ble utvekslet og vanskeligheter og misforståelser ble oppklart. Jeg tror at disse møtepunktene bidro til mer korrekt behandling av prøvene før de kom til laboratoriet, og indirekte en bedre sikring av analyseresultatene.
Helsetjenesten trenger tettere samarbeid
Mangelen på bioingeniører merkes nå flere steder i Norge, og tallene fra Helsepersonellkommisjonens rapport er ikke lystig lesning. Der kommer det tydelig fram at det vil bli færre helsearbeidere per pasient i årene som kommer. Dette vil nok også gjelde bioingeniører. Det blir flere eldre og færre ledige hender. Kommisjonen gir klar beskjed: Helsetjenesten i Norge må utøves på en annen måte enn i dag, hvis vi skal ha et bærekraftig helsevesen i framtiden. Noe av det kommisjonen trekker fram er de positive effektene av tettere samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og hvordan slik samhandling kan være både kulturbyggende, skapende og kvalitetshevende.
For å møte framtidens helseutfordringer på best mulig måte, er det avgjørende at vi har den kompetansen som trengs - både nå og i tiårene som kommer. Hvordan vi organiserer helsetjenesten kan bli ett av flere tiltak som gjør at vi får en bærekraftig helsetjeneste, selv med en knapphet på ressurser. Jeg mener vi bioingeniører i større grad bør dele vår kompetanse også utenfor laboratoriene, og at tettere integrering og samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil resultere i enda sikrere prøvesvar.
