Av Karen Raaen Roland, medlem av BFIs fagstyre
I mars kom Nasjonal helse- og samhandlingsplan for perioden 2024 – 2027. Her ble det presentert forslag som skal sikre at den norske helsetjenesten er rustet for fremtiden. Ett av de seks hovedpunktene i denne samhandlingsplanen er tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse. Mer enn noen gang tidligere er det viktig at bioingeniører ønsker å jobbe i helsetjenesten.
Første møte er viktig
På bakgrunn av BFI sin medlemsundersøkelse, publiserte Dagbladet i mai en artikkel som forteller at 7 av 10 bioingeniører ved norske sykehus har vurdert å slutte. Lav lønn og høy arbeidsbelastning er viktige grunner, men det ble også belyst at studentene ikke vet hva bioingeniøryrket går ut på når de starter på utdanningen. Her må vi som fremtidige arbeidsgivere tidligere på banen med tiltak som sikrer at studentene blir kjent med oss, og at de er mer forberedt på hva arbeid i laboratoriene innebærer. Studieårene er det første møtet med våre fremtidige medarbeidere. Å få til et tett samarbeid med bioingeniørutdanningene, kan være en suksessfaktor for å få rekruttert flere bioingeniører til helsetjenesten. Ved å komme tidlig på banen, så kan vi jobbe systematisk sammen med både praksis og prosjekter. Hvis vi i tillegg klarer å presentere våre fagområder, arbeidsformer, muligheter og oppgaver som en bioingeniør kan ha, så vil studentene være enda bedre rustet for den arbeidshverdagen som møter dem i laboratoriene.
Studentene må også få vite at arbeid i sykehus innebærer turnus og vaktberedskap. Dette blir også påpekt i rapporten fra Helsepersonellkommisjonen. De eksterne praksisperiodene er verdifulle møtepunkt mellom studentene og oss som fremtidige kolleger. La studentene få se og høre hva det innebærer å jobbe i en tredelt turnus, og la de få erfare at en kveldsvakt kan være en ganske annerledes «dag» på jobb enn en dagvakt.
Arbeidsgiverne må gjøre seg attraktive
Sykehusene vil i tiden som kommer stå i en tøff konkurranse om arbeidskraften til laboratoriene. I kampen om de nyutdannede bioingeniørene må helsetjenesten fremstå som en attraktiv arbeidsplass. At vi klarer å holde en gjennomgående høy kvalitet i veiledningsperioden er viktig. Dette handler både om å lære bort fagområdene, arbeidsoppgavene og kvalitetssikringen på en god måte, men også ha et imøtekommende og inkluderende arbeidsmiljø.
Vi må utvikle og ivareta gode systemer rundt mottak av nyansatte og ha variasjon i oppgaver og planer for kompetanseutvikling. I tillegg må vi sørge for fleksibilitet, medvirkning, innflytelse og autonomi. Kravene i arbeidslivet endres, og det stilles helt andre forventninger til en arbeidsgiver i dag enn for 20 år siden. Vi må rett og slett vise oss fra vår beste side, og være attraktive for studentene slik at de ønsker å jobbe hos oss.
Vi må gripe mulighetene
NITO jobber i disse dager med politikkutvikling for perioden 2024 - 2027, og vi bioingeniører har nå mulighet til å være med å påvirke våre interesser innen utdanning, forskning, digitalisering, helseberedskap og lønns- og arbeidsvilkår for de neste årene. NITO kan for eksempel gi sterkere signal om at lønnen til ansatte i helsesektoren må opp, slik at den står i stil med både utdanning, erfaring og arbeidsbelastning. For dårlig lønn er i flere tilfeller utslagsgivende når helsevesenet mister medarbeidere til andre sektorer. Denne lekkasjen av personell må reduseres, hvis vi skal klare å levere samfunnsoppdraget vårt med like kvalitetssikre og gode laboratorietjenester også i årene som kommer. Vi har gode forutsetninger for å få til dette sammen, men det må stå på prioriteringslisten til både utdanningene, spesialisthelsetjenesten, NITO og politikerne.
