Av THEA FRØYEN, medlem av BFIs fagstyre
Jeg er med i BFIs fagstyre fordi jeg ønsker å bruke stemmen min. Jeg mener at dersom jeg er uenig i måten noe gjøres på, så må jeg enten forsone meg med det - eller gjøre noe med det. «Be the change you wish to see in the world» er ord som inspirerer meg.
Jeg støtter deg
Bioingeniører er nok ikke gruppen som roper høyest, eller som stiller seg i front, men vi må tørre å bruke stemmen vår. Vi må bygge kultur for å kunne si ifra - og ikke minst holde sammen, når en bioingeniør tør å si ifra. Når noen tør å stille seg i front og bruker stemmen sin, da må vi støtte hverandre.
Det første jeg gjorde da jeg var ferdig utdannet, var å kjøpe meg et navneskilt med teksten «Thea Bioingeniør»
Økt samhandling med andre grupper gir oss et behov for å tydeliggjøre vår profesjon og hva bioingeniører står for. Det er lettere å stille seg bak hverandre når vi har en tydelig profesjonsidentitet, verdier og ikke minst kompetanse. For å kunne sikre god kvalitet innen vårt fagfelt, er det minst like viktig at andre yrkesgrupper vet hvilken kompetanse bioingeniørene sitter med.
Jeg er bioingeniør
For å kunne ha en tydelig identitet er det viktig at vi profilerer oss som profesjon. Det er fortsatt mange pasienter som tror vi er sykepleiere. Det hjelper ikke at sykepleiere ofte introduserer oss som «laben» eller «stikkedamen», men her har vi også et ansvar selv. Jeg har selv lett for å kun introdusere meg med «jeg er fra laboratoriet» og ikke «jeg er bioingeniør fra laboratoriet». Å legge til et ord kan være det som skal til for å synliggjøre oss. Ikke bare for pasientene, men det har også sterk effekt for andre yrkesgrupper. De vil bruke vår tittel oftere hvis vi bruker den selv! Hva vi forteller har også betydning for hvordan vi opplever oss selv. Det første jeg gjorde da jeg var ferdig utdannet bioingeniør, var å kjøpe meg et navneskilt med teksten «Thea Bioingeniør».
Bioingeniørdagen er en god mulighet til å bruke stemmen og vise oss fram på sykehuset. Du kan henge opp plakater og dele ut brosjyrer flere steder enn på laboratoriet. Helst bør vi profilere oss mest utenfor laboratoriet, mot avdelinger vi jobber tett med. Heng opp plakater og sett frem brosjyrer med informasjon på avdelingen hvor dere tar blodprøver. Det blir da lavere terskel for andre profesjoner, pasienter og pårørende for å lese litt om hvem vi er.
Jeg stiller opp
I 2022 ble jeg kontaktet av NITO med forespørsel om jeg kunne stille til intervju i en sak angående lønn og arbeidsmiljø. Jeg fikk hjelp av NITO og tillitsvalgte i Helse Bergen med saken, og til å godkjenne og kommentere på intervjuet. Vi var opptatt av at jeg ikke skulle komme i en skvis mellom fagforeningen og arbeidsgiver. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde NITO i ryggen og at jeg hadde en god støttespiller. Det er utrolig viktig å kunne si ifra om både positive og negative aspekter. Hvis vi ikke sier noe, er det vanskelig å kunne endre på noe som helst.
I fagstyret hører jeg om saker som kunne synliggjort vårt yrke i media dersom en bioingeniør ville stille opp, men dessverre blir mange av disse sakene aldri noe av.
Jeg tar ansvar
I mitt verv som tillitsvalgt opplever jeg at det i liten grad er kultur for å kunne si ifra om noe ikke fungerer på arbeidsplassen. Det er forventninger til at vi skal finne gode løsninger. Hvordan skal vi kunne finne gode løsninger, dersom vi ikke tør å peke på de dårlige løsningene? Å belyse et område som trenger utbedring og stille med endringsforslag er ikke å være «negativ og vanskelig». Å ta ansvar for egen og arbeidsgruppens trivsel er en viktig del av fundamentet for et godt arbeidsmiljø.
Flere ganger har kollegaer kommet til meg for å ta opp slike tema, gode saker som burde tas opp med alle, men dessverre trekker de seg når jeg tar opp saken. Det er ikke enkelt å få gjennom en sak, når ingen vil stille seg bak. Vi ender da med det eneste andre alternativet; å måtte forsone oss med situasjonen slik den er. La oss heller bruke stemmen vår, støtte hverandre og skape de endringene vi ønsker å se på våre arbeidsplasser!
