Av Kjetil Jenset, nestleder i NITO BFIs fagstyre
Et av satsningsområdene for fagstyret er derfor å se på muligheten for et mer fleksibelt utdanningsforløp til bioingeniøryrket. Vi tror dette kan gi oss flere bioingeniører. Fagstyret har tidligere kalt dette desentralisert utdanning. Selv om vi har ment det samme, så ser vi at dette uttrykket kan misforstås. Vi ønsker ikke primært en desentralisering av våre utdanningsinstitusjoner. Det vi ønsker er at det må være flere muligheter til å bli bioingeniør, ikke bare gjennom en standard bioingeniørutdanning. Det er dette vi legger i uttrykket fleksibel utdanning. Om ikke alle, så burde noen av våre utdanningsinstitusjoner kunne tilby alternative muligheter til å utdanne seg til bioingeniør.
Tilpasning til studentenes behov
Hvordan kan vi vite at et mer fleksibelt utdanningsforløp vil gi oss flere bioingeniører? Svaret er at det vet vi ikke. Vi har ingen egne undersøkelser som støtter oss på dette. Derimot har vi lenge sett at andre utdanninger, som lærer og sykepleier, har greid å lage ulike utdanningsløp som er mer tilpasset den enkelte students behov. Så hvorfor skulle ikke vi få til dette?
NITO BFI er ikke alene om å mene dette. I NITOs politikkhefte for 2021-2024 står det:
«Det bør i større grad legges til rette for fleksible utdanningsløp, slik at det er mulig å ta utdanning i kombinasjon med jobb. Bachelor- og masterutdanninger bør legges opp på en måte som gjør det mulig å ta moduler/emner fra samme eller ulike fagområder, uten krav til ordinær studieprogresjon, og sette dem sammen til en grad. Dette vil gjøre høyere utdanning og videre utdanning til en reell mulighet for flere.»
Det begynner å bli noen år siden denne politikken ble vedtatt, men den synes ikke å ha påvirket våre bioingeniørutdanninger.
Ulike løsninger
I dag er det kun en alternativ løsning for personer som kommer utenfra EU/EØS-området. Disse kan søke på den kompletterende utdanningen for bioingeniører på OsloMet. Kunne det være en lignende ordning også for EU/EØS-borgere?
Ved å kunne tilby mer undervisning digitalt, i kombinasjon med fysiske samlinger, kan man nå flere. For noen kan det passe å ta utdanningen over flere år, mens andre kun har behov for å ta enkeltfag.
I mai arrangerte NITO BFI vår årlige utdanningskonferanse i Bergen. Her var det flere spennende foredrag, også om bioingeniørutdanningen i framtida. Vi fikk mange fornuftige innspill og fremtidsrettede tanker om en mer fleksibel utdanning. Det synes klart at mulighetene er mange.
Hva gjør BFI?
Praksisplasser kan være et nåløye også i denne sammenhengen. Vi har gjennom NITO sentralt spilt inn ønske om en bedre finansiering av praksisplasser til statsbudsjettet. Vi var derfor glade for at det i revidert nasjonalbudsjett i vår ble satt av midler til å utrede om finansiering av praksis i profesjonsutdanningene bør endres. En bedre finansiering kan gi økt tilgang til praksisplasser. Om dette lykkes så kan det bidra til at flere kan utdannes.
NITO BFI kan ikke selv lage fleksible utdanninger. Derimot ønsker vi å være en pådriver for at dette kan la seg gjennomføre. Skal vi få til det, så er vi avhengig av kreative og framtidsrettede lærere på utdanningsinstitusjonene. I den grad det lar seg gjøre, så stiller NITO BFI ressurser til disposisjon for dem som ønsker det.
Hittil har det resultert i et samarbeid med bioingeniørutdanningene ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Innlandet. Begge ser på muligheten til å kunne utvikle en mer fleksibel utdanning. Dette er kostnadskrevende, og økonomi er derfor viktig for å kunne få gjennomført prosjektene. Vi håper dette lar seg gjøre. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det nybrottsarbeidet som nå er i startgropa.
