Av KAREN RAAEN ROLAND, medlem av BFIs fagstyre
Flere laboratorier rapporterer om både lav grunnbemanning og problemer med rekruttering inn i allerede eksisterende bioingeniørstillinger. Samtidig vet vi at laboratoriene trenger utvikling og kompetanseheving for å kunne levere en bærekraftig og kvalitetssikker helsetjeneste også i årene som kommer. Våre laboratorieledere står daglig «i spagaten» når de skal fordele ressurser mellom rutinedrift og kompetanseutvikling.
Hvorfor er kompetanseutvikling viktig?
Medarbeidere med relevant og riktig kompetanse er en av de viktigste verdiene til en organisasjon, og kompetanseutvikling er derfor svært sentralt for virksomhetens utvikling. For at vi skal ruste oss for et samfunn med flere eldre som trenger helsetjenester og færre yrkesaktive som kan ta helsevesenets oppgaver, vet vi at arbeidsoppgavene må løses på en ny måte. Utviklingen går fort og vi må henge med. I slike prosesser er det naturlig å stille seg spørsmålene «hvilken kompetanse trenger laboratoriene i årene som kommer, og er vår eksisterende kompetanse fortsatt relevant for framtiden?»
Våre laboratorieledere står daglig «i spagaten» når de skal fordele ressurser
Svaret på det siste spørsmålet vil mest sannsynlig være «nei». Utvikling vil gi endringer og omstillinger og dette krever ny kunnskap. Vi må jobbe systematisk med kompetansekartleggingen, og sørge for at både kortsiktige og langsiktige mål ivaretas slik at vi sikrer riktig kompetanse for framtiden.
Faglig utvikling motiverer
For at laboratoriene skal være konkurransedyktige i «kampen om bioingeniørene», må arbeidsgiverne gjøre seg attraktive. Kan ledere klare å beholde medarbeidere med gode kompetanseplaner og en tydelig plan for faglig utvikling for den enkelte? Da riksrevisor Per Kristian Foss i 2019 presenterte Riksrevisorens rapport, Undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene, uttalte han til NTB: «Kjennetegn hos de som har mindre bemanningsutfordringer er at ansatte får utvikle og oppdatere sin kompetanse, lederne har nok tid til å lede og de arbeider systematisk med å lære av uønskede hendelser».
En god kompetanseutvikling hos medarbeiderne vil så klart ikke løse alle bemanningsproblemene, men i kampen om personell er denne refleksjonen viktig å ta med seg. Å få større forståelse for eget fagområde vil bidra til mer mestring og en opplevelse av et meningsfylt arbeid. Faglig utvikling vil derfor kunne stimulere både motivasjon og trivsel, og kan helt klart være en faktor for å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft.
Livslang læring
Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunnet fremover. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal se på hvordan man kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte. NITO har satt ned sin egen arbeidsgruppe som vil gi innspill til arbeidet med reformen. BFI er representert i denne gruppen, og ønsker alle gode innspill til hvilke tiltak vi skal foreslå. Det er viktig å få belyst de utfordringene som laboratoriene og bioingeniørene kommer til å møte i årene som kommer.
Som seksjonsleder selv, tenker jeg at å sette av mer tid til kompetanseutvikling skal være mitt nyttårsforsett for 2024.
Kilde til mer tips og informasjon:
Kompetanseutvikling - en veileder - Spekter
