Etikk
Etisk refleksjonsmodell – et redskap når vanskelige valg skal tas
Etikk skal være en integrert del av faget vårt. Er vi flinke nok til å drøfte etiske utfordringer på arbeidsplassene våre?
Av: Kristin Løes, varamedlem i yrkesetisk råd
Etikk er ikke regler, og byr ikke på absolutte svar. Etikk er å stille spørsmål - slik at moralske utfordringer blir belyst.
Vi kan øve oss i etisk refleksjon, og ta våre observasjoner og erfaringer med inn i det kollegiale fellesskapet. Slik kan vi skape kultur for etisk refleksjon på arbeidsplassen vår.
Når man skal drøfte et etisk dilemma, er en såkalt refleksjonsmodell et svært nyttig redskap. Et dilemma kan defineres som en situasjon der man må velge en løsning, og der det i utgangspunktet ikke finnes et åpenbart godt eller riktig handlingsalternativ. En etisk refleksjonsmodell gir oss en strukturert og systematisk fremgangsmåte for å vekte verdier og hensyn knyttet til dilemmaet.
Hva skal veie tyngst?
La meg ta dere med i en refleksjon rundt en ikke ukjent problemstilling som har vært diskutert i yrkesetisk råd.
”Laboratorieledelsen ønsker å bedre ressursutnyttelsen, blant annet ved at flest mulig deltar på prøverunden. Er det ønskelig at bioingeniør med ø-hjelpstelefon/vaktcalling er med på prøverunden?”
På mange sykehus er dette vanlig praksis, andre steder er det ikke aktuelt. Sykehusenes størrelse, grad av beredskap, bemanning og organisering av laboratoriene gir ulike løsninger. Kommer dette opp som forslag til ny praksis, kan man se for seg ulike reaksjoner både på etiske aspekter og praktiske løsninger.
Se for dere at en gruppe skal vurdere de etiske sidene ved forslaget. Gruppen velger en veileder og problemet defineres. Veilederen hjelper gruppen til å enes om to, gjerne motstridende, handlingsalternativer:
Alternativ A: Den som har vakttelefon kan ikke samtidig ta blodprøver.
Alternativ B: Den som har vakttelefon kan samtidig ta blodprøver.
Veilederen ber så om innspill. Hvem blir berørt hvis vi velger alternativ A eller B? Hvilke verdier og hensyn blir ivaretatt i alternativ A og B? Hvilke verdier og hensyn er viktigst? Gruppen diskuterer seg fram til hvordan momentene skal sorteres, og resultatet kan for eksempel bli som følger:
Alternativ A
Hvem blir berørt? På hvilken måte?
Pasienten som det tas prøver av er i fokus.
Bioingeniøren som tar prøver har fokus rettet mot pasienten og prøvetakingen.
Arbeidsgiveren vil oppleve noe mindre fleksibilitet i utførelsen av arbeidsoppgavene. Ressursutnyttelsen vil ikke være optimal.
Kollegene vil få større arbeidspress, siden det er færre på prøverunde.
Hvilke verdier og hensyn blir ivaretatt?
Respekten for pasientens autonomi og integritet.
Tryggheten for pasient og pårørende.
Taushetsplikten.
Prøvetaking uten avbrytelse, hensynet til faglig kvalitet.
Alternativ B
Hvem blir berørt? På hvilken måte?Pasienten som det tas prøver av kan føle seg oversett og utrygg.
Bioingeniøren som tar prøver kan bli forstyrret og stresset.Arbeidsgiveren vil oppleve større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse.
Kollegene vil få hjelp av et par ekstra hender på prøverunden og oppleve bedre arbeidsdeling.
Hvilke verdier og hensyn blir ivaretatt?
God ressursutnyttelse.
Faglig kompetanse stilles til rådighet i akutte situasjoner.
Lojalitet.
Valg av alternativ
Gruppen må så ta stilling til hvilke verdier og hensyn som er viktigst, og velge ett av alternativene. Hyppigheten av tilkallinger og eventuell aksept av forlenget responstid vil være viktig momenter.
Velger de alternativ B, bør de ta en ny refleksjon rundt valg av telefonløsning. Bruk av headset, åpen calling eller telefonsamtaler foran pasienten rokker ved grunnleggende verdier som respekt og taushetsplikt. Pasienten skal være i fokus. Hvis anropet logges og bioingeniøren kan ringe tilbake etter avsluttet prøvetaking, kan disse verdiene fortsatt bli ivaretatt. Vil det være tilstrekkelig for rekvirenten av ø-hjelp? Gruppen kan igjen sette opp to handlingsalternativer, liste opp berørte parter, verdier og hensyn og diskutere seg fram til ett av alternativene.
Øvelse gjør mester
En etisk refleksjonsmodell og bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer er gode redskaper for å belyse etiske dilemmaer vi møter i arbeidshverdagen. Gå sammen med kolleger, og drøft problemstillinger dere står overfor på deres arbeidsplass. Øvelse gjør mester - også når det gjelder etisk refleksjon.
Yrkesetisk råd konkluderte med at det bør være mulig for bioingeniører med ansvar for vakttelefon å ta blodprøver på avdelingen, men at det bør tilrettelegges med telefonløsninger som gjør at bioingeniøren kan ivareta pasienten det tas blodprøve av.