Ebolautbruddet: Har vi råd til å la være å bry oss?

Verdens helseorganisasjon estimerer at 1,4 millioner mennesker vil være smittet av ebolaviruset innen januar 2015. Det som startet som ett lite begrenset lokalt utbrudd har med manglende smittekontroll utviklet seg til å bli et internasjonalt problem.

Vaksineutvikling

Det pågående utbruddet av ebola i Vest-Afrika har vart i 40 uker. Fravær av stabile helsesystemer, infrastruktur og personell har bidratt til at epidemien har fått utvikle seg. Begrenset tilgang på medisinsk utstyr gjør smitteisoleringen vanskelig. Den eksplosive økningen av antall smittede har ført til frykt, stigmatisering og sivil uro. Med et økende internajonalt engasjement, kommer kravet nå om en vaksine mot ebola.

Forsker Charles Arntzen var invitert av bioteknologirådet til Oslo for å snakke om teknologien bak ZMapp, en eksperimentell vaksine produsert ved hjelp av en tobakkplante, som kan bli effektiv i behandling av ebola smitte.

Urettferdig fordeling

Arntzen hadde tidlig i forskerkarrieren bitt seg merke i den urettferdige fordelingen av helsetilbud i verden. Hvordan kunne man finne en måte å produsere vaksiner billig og effektivt slik at de ble tilgjengelige for alle?

Kunne spiselige vaksiner være en måte å få det til på?

Forsøk med å tilsette hepatitt B-vaksine til genmodifiserte poteter, hadde allerede gitt gode resultater. Forsøkspersoner som hadde spist de genmodifiserte potetene, hadde vist målbar antistoffproduksjon mot hepatitt B.
Var det mulig å bruke planter også i produksjonen av vaksiner? Forsøk med tobakksplanter ga oppløftende resultater. Genmodifiserte virus ble sprøytet inn i bladene på planten, og viruset formerte seg raskt. For hver kilo tobakksplante, var det mulig å ekstrahere et halvt gram antistoff.

En følge av 11. september

Den nye teknologien var interessant for legemiddelindustrien, men de var ikke villig til å finansiere den videre utviklingen. Men så kom terrorangrepet på USA. Som en følge av det, var det amerikanske forsvaret villig til å satse penger på å utvikle metoder for å identifisere, inaktivere og masseprodusere vaksiner mot nye biologiske våpen. Ebola blir valgt som forskningsvirus. 12 år senere var det eksperimentelle legemiddelet ZMapp tilgjengelig i et svært begrenset omfang. Omfattende kliniske undersøkelser var ikke utført, men et dyreforsøk med 18 aper hadde gitt oppsiktsvekkende resultater.
Syv doser er til nå brukt på mennesker. Tilfeldigheter har bestemt hvem som har fått tilbudet. Man får anta at de som takket ja har forstått risikoen ved å ta imot eksperimentell behandling. Av de som har fått vaksinen er to døde.

Hva skjer hvis 1000 smittes i Norge?

Norge har et velfungerende helsevesen. Det er utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for hvordan medisinsk personell skal ta hånd om pasienter med ebolasmitte. Helsearbeiderne blir ivaretatt av helseforetakene slik at de kan utføre jobben med minimal risiko for egen velferd. I Liberia er forholdene annerledes. Et dårlig utbygget helsevesen med mangel på helsearbeidere og utstyr, skal ta hånd om en epidemi med høy dødelighet. Isolerte smittetilfeller som ankommer Norge er lett å håndtere, men hvordan vil det bli med 100 tilfeller? 1000? Hvordan ville samfunnet håndtert frykten og stigmatiseringen? Under svineinfluensen for noen år tilbake, ble det tilløp til massehysteri da det ble begrensinger på hvem som kunne få vaksine.

JA, alle kan utrette mer

Å utvikle nye medisiner er en langvarig og kostbar prosess. De store kapitalkostnadene gjør det lite attraktivt å satse på utvikling av medisiner hvis inntjeningsmuligheten er lik null. Det må lages alternativer til dagens patentsystemer, som gjør det attraktivt å forske på sykdommer selv om det ikke lønner seg. Internasjonale samarbeidsavtaler må på plass for å sikre tilgang til ny teknologi og forskningsmidler. Som mennesker har vi ansvar for å ta vare på dem som er mindre heldige stilt enn oss selv.
Men det koster å drive brannslukking. Så langt har katastroferesponsen kostet én milliard kroner. Har vi råd til å la være å bry oss?