Været i sommer var fantastisk. Jeg trengte beskyttelse mot sola og gikk på apoteket for å kjøpe solkrem. De hadde et stort utvalg. Personalet ga meg god veiledning, og jeg fikk den kremen som passet for meg. Ved kassa fikk jeg øye på et stativ med ulike tester. Skiltet med: ”Har du anlegg for overvekt?” fanget min interesse midt i bikinisesongen. Det reklamerte for raske, enkle DNA-baserte selvtester: Stryk en bomullspinne på innsiden av kinnene, send den i posten og hent svaret på nettet.
Jeg spurte personalet om mer informasjon. Dessverre hadde de ingen kunnskap om testene utover det som sto i brosjyren. De ga heller ingen veiledning i tolkning av analyseresultatene. ”Yes or No”-svar var alt jeg trengte, sa de. Dette hørtes altfor enkelt ut. Jeg ble skeptisk. Ville testene hjelpe meg til å få bedre helse?
Er gentester en sovepute?
Jeg satte meg ned og leste testbrosjyrene. Fedmetesten skulle gi svar på om jeg har fire gener som skal ha betydning for overvekt og fedme. Den gir imidlertid ikke oversikt over hele arvematerialet, inkludert ukjente genvarianter som kan ha motsatt virkning. Det er dessuten mange faktorer i tillegg til genene, som påvirker helsa. Testen gir derfor et skjevt og ufullstendig bilde av fedmeproblematikken. Alle vet at sunt kosthold og fysisk aktivitet bidrar til å holde oss friske. Badevekta viser hva jeg veier. Jeg vil ikke kaste bort penger på å få bekreftet at jeg er overvektig. Hvis testen er positiv, kan det dessuten bli en sovepute: Jeg behøver ikke stresse med trening og slanking, jeg er jo født sånn.
Jeg lot testen stå!
Neste test henvendte seg til folk med fordøyelsesproblemer. Den skulle gi svar på om jeg har genvarianten som gir nedsatt evne til å danne laktase som spalter melkesukker (laktose). I brosjyren sto det at jeg lett kan bli kvitt mageproblemene ved å unngå melkeprodukter. Er det så enkelt? Jeg foretrekker å få utført en slik test hos fastlegen som samtidig kan undersøke om plagene kan ha andre årsaker. Legen vil også kunne gi meg nyttige råd i forhold til kost. ”Yes or No”- testen gir ikke tilstrekkelig informasjon. Jeg lot den stå.
Idrett skal være gøy
Jeg kan også teste mine anlegg for idrettsprestasjoner. En variant av genet ACTN3 gir anlegg for eksplosiv muskelstyrke som trengs til sprint og vektløftning. Sammen med svaret får jeg veiledning i optimal trening. Men jeg ønsker ikke å begynne med vektløfting selv om testen skulle vise at jeg har anlegg for det. Jeg velger aktiviteter ut fra hva jeg syns er moro. Hva hvis testen viser at jeg må trene dobbelt så mye som vennene mine for å bli god? Det virker demotiverende. Jeg kjenner at jeg blir bekymret for økt testpress overfor idrettsutøvere. Og blir barn testet med hensyn til valg av idrettsgren? Jeg håper ikke det! Barn må ha lov til å spille fotball hvis det er det de synes er gøy.
Det er ikke helse i alle apotekvarer
Inntil nå har jeg hatt en oppfatning av at apotekene er seriøse foretak som selger godkjente og helsefremmende produkter. Stativet med gentestene har svekket min tillit til dem. Disse enkle testene kan gi et feilaktig bilde av helsa vår. For at de skal ha helsegevinst må de følges opp med veiledning og råd fra fagpersoner. Jeg ble skuffet over at personalet på apoteket visste mer om solkrem enn om gentester. Da jeg spurte dem om etiske dilemmaer ved gentesting, så de bare spørrende på meg. Testene utføres anonymt og svarene hentes uten at man oppgir navn. Det gjør at man kan sende inn prøver av andre og få tilgang til helseopplysningene deres. Det er tvilsomt om vennene eller barna ønsker det. Når man avdekker arvematerialet bør man tenke nøye igjennom at man samtidig får informasjon om sine slektningers gener.
”No” til gentester
Regler for gentester vil komme opp til ny vurdering når bioteknologiloven skal evalueres. Jeg håper det blir lagt restriksjoner på slike tester. Jeg tror ikke de bidrar til å gi meg bedre helse. Gevinsten av testene ligger i kassa til dem som selger dem. Jeg ønsker dem fjernet fra apotekhyllene. Der ønsker jeg solkrem og helseprodukter, ikke unyttige og useriøse gentester.
Leste du forresten artikkelen ”Genetikkens marked” i forrige nummer av Bioingeniøren? Bioingeniørens journalist testet seg selv og reflekterte rundt nytteverdien og uheldige konsekvenser ved selvtesting. Anbefales!