Innen fosterdiagnostikk oppstår det nye utfordringer for fagpersoner, politikere og den gravide. Den nye medisinske teknologien kan både gjøre oss tryggere og mer bekymret. Fosterdiagnostikk kan gjøre livet bedre og øke livskvaliteten, men kan samtidig være med på å avslutte et liv av «kvalitetsgrunner». I Norge blir de aller fleste barn født friske. Vi har muligheten til å skaffe oss kunnskap om barnet før det blir født, men er denne kunnskapen et ubetinget gode?
Vi kjenner til rutineultralyd. Fostervannsprøve og morkakeprøve har også vært brukt i flere år. Det er et tilbud til gravide som er eldre enn 38 år, og også til andre hvis det er særskilte grunner for det. Siden 2005 har det også vært mulig å ta en blodprøve for å avdekke risikoen for kromosomavvik. For å bekrefte eller avkrefte, blir det tatt fostervannsprøve eller morkakeprøve i tillegg. Hvis det er et avvik, er sjansen for å oppdage det bortimot 80 prosent. Et normalt svar på fostervannsprøven er derfor ingen garanti for å få et frisk barn. Risikoen for at fosteret blir skadet under prøvetakingen er like stor som sjansen for at en kvinne på 38 år skal få et barn med Downs syndrom. Det vil si 0,5 - 1 prosent (1 av 100 - 200 barn).
Det nyeste tilbudet er påvisning av føtalt DNA i blodet til mor. Metoden har vist seg tryggere og mer sikker enn fostervann- og morkakeprøver, samt økonomisk besparende.
Tilbud versus plikt?
Fosterdiagnostikk er i utgangspunktet et tilbud som gis på grunn av alder, men av ulike grunner også til yngre kvinner. Andre land i Europa, blant annet Sverige, Danmark og Storbritannia, gir tilbudet til alle gravide. Et tilbud til alle, kan oppfattes som en obligatorisk undersøkelse. Den gravide kan føle seg pliktig til å la seg undersøke. Noen vil havne i et dilemma og i en valgsituasjon de ikke ønsker. De vil trenge hjelp og veiledning, og helsetjenesten må ha kapasitet til denne omsorgen før tilbudet gis.
En plass til alle
Bioteknologiloven skal ivareta menneskets verdi. Endringer i loven kan flytte vår oppfatning av hva vi ser på som et verdig liv. Fosterdiagnostikk kan være til hjelp og til fare for menneskeverdet. Det etiske dilemmaet er ikke å velge mellom det gode og det onde, men å ivareta både fordelene og ulempene ved denne nye teknologien. Alle ønsker seg friske barn, men tilsynelatende friske fostre som får hjerneskade under fødsel, eller som senere utvikler autisme eller ADHD, kan også være krevende for foreldre og samfunnet. Disse kan man ikke fange opp med en blodprøve. Ny teknologi må tas i mot, men ikke misbrukes. Fordelene må synligjøres og det etiske må ivaretas. Samfunnet må være tolerant ovenfor de som er født annerledes, for i toleranse ligger omsorg, empati og varme. Viktige verdier i et samfunn.
Å sette liv til verden er et risikabelt prosjekt, og vi må sørge for å ha en plass til alle.
