Eggdonasjon, hvorfor er det så vanskelig?

Det er snart 40 år siden verdens første prøverørsbarn, Louise Brown, kom til verden. Det var et stort medisinsk fremskritt, og over fem millioner barn i verden er blitt født som resultat av assistert befruktning.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet er hvert tiende par i fruktbar alder ufrivillig barnløse og behovet for assistert befruktning synes stadig å øke. Hvorfor er ikke da mannlig og kvinnelig infertilitet likestilt? Vi vil gjerne at mor og far skal være likeverdige omsorgspersoner. Hvorfor er eggdonasjon så problematisk? Hva med dem som forblir barnløse fordi vi i Norge ikke tillater nedfrysing av egne egg og embryoer?

Bioteknologirådet og Helsedirektoratet uenige

Flertallet i Bioteknologirådet vil tillate en begrenset form for eggdonasjon ved at kvinner som allerede har gått igjennom egg-uttak i forbindelse med prøverørsforsøk, kan donere sine overskuddsegg til en annen barnløs kvinne. De donerte eggene skal befruktes av partnerens sæd, da blir det en genetisk forbindelse mellom barnet og en av foreldrene. Dette innebærer at assistert befruktning fortsatt begrenses til gifte par eller samboere.

Helsedirektoratet har derimot kommet med en langt tydeligere innstilling og ønsker å sidestille sæddonasjon og eggdonasjon. Helsedirektoratet påpeker at det er mer risiko knyttet til uttak av egg enn sæd, men medisinske fremskritt gjør det stadig mindre risikofylt med eggdonasjon.

Likestilles?

Dagens samfunn legger til rette for at far og mor skal være likestilte omsorgspersoner for barnet. Vi vil bort fra den tradisjonelle oppfatningen om at morstilhørigheten er sterkere enn farstilhørigheten. Mange vil nok si at i det første leveåret er det viktig å verne om nærheten som oppstår mellom det nyfødte barnet og mor, men etter hvert glir de fleste fedre aktivt inn i rollen som likeverdige omsorgspersoner. Det er derfor overraskende at ikke flere kaster seg inn i debatten.

Hvorfor blir ikke kravet om likhet mellom far og mor mer fremhevet når det gjelder infertilitet? Er det rettferdig at infertile menn i heterofile parforhold kan få tilbud om assistert befruktning via en sæddonor, mens infertile kvinner ikke kan få eggdonasjon? Eller er det rettferdig at lesbiske par, der begge er infertile, ikke skal få eggdonasjon?

Virkeligheten på en IVF-klinikk

Brit Jonassen, bioingeniør og klinisk embryolog, jobber ved IVF-klinikken i Oslo. Hun holdt foredrag på Bioingeniørkongressen og ble intervjuet i forrige utgaven av Bioingeniøren. Foredraget hennes omhandlet blant annet eggdonasjon og nedfrysing av ubefruktede egg. Hun sa at hun ikke møter en pasientgruppe som ønsker å fryse ned egne egg slik at de først kan prioritere karriere og deretter barn. På IVF-klinikken møter de derimot yngre kvinner som av ulike årsaker er infertile. Hun skisserte et kasus:

«Et par er i starten av 30-årene: Mannen får kreft, kjemper mot kreften i 3-4 år og dør til slutt. Kvinnen møter etter hvert en ny mann og ønsker å få barn. Hun er nå i slutten av trettiårene, eggstokkreservene er lave og eggkvaliteten er nedsatt. Paret gjennomgår flere runder med assistert befruktning uten å lykkes. De forblir barnløse.»

Jonassen hevdet at flere vil reise ut av landet og få hjelp der. De fleste vestlige land tillater eggdonasjon, og vi kan fort miste kontroll og oppfølging av de som har fått bistand utenfor Norge.

Morsbegrepet

Gjennom hele menneskets historie har kvinner som føder barn også vært barnets genetiske mor. Kulturelt har morsbegrepet en mye sterkere status enn farsbegrepet. Historisk, nesten helt frem til i dag, har det aldri vært tvil om det fysiske båndet mellom mor og barn, far kan derimot være ukjent. Det har vært helt grunnleggende at kvinner som føder også er barnets genetiske mor.

Loven må forandres dersom vi tillater eggdonasjon; vi må lage et skille mellom den biologiske moren som føder barnet og den genetiske moren som har gitt egget. Så har vi i tillegg den sosiale moren. Hvem blir da barnets mor? Er vi redde for at morsbegrepet blir for utydelig?

En legalisering av eggdonasjon kan innebære at vi nærmer oss tillatelse til surrogati. Kommersiell surrogati er det foreløpig liten aksept for i Norge, og et samlet Bioteknologiråd har kommet frem til at det bør ikke tillates.

Ja til eggdonasjon

Uansett, tross vektige motargumenter, mener jeg at vi må tørre å ta neste steg forbi Bioteknologirådets anbefalinger om eggdonasjon, og tillate likestilling av kvinnelig og mannlig infertilitet. Vi bør derfor si ja til eggdonasjon.