Det korte møtet med en bioingeniør kan ha innvirkning på en pasients opplevelse av håp eller livsmot

Bioingeniør og pasient

Pasientene ønsker at bioingeniøren presenterer seg og ser personen i sengen, ikke bare en arm eller et nummer. Illustrasjonsfoto: Annette Larsen

Etikk

Det korte møtet med en bioingeniør kan ha innvirkning på en pasients opplevelse av håp eller livsmot

Håp, dette vakre og magiske ord, er ofte symbolisert med et anker. Håpet holder oss fast i livet og i gleden over å være til, når alt annet svikter.

Publisert

Endret

Ikke noe menneske kan leve uten håp. Når håpet blir borte, glir også livet gradvis bort, men håpet kan også følge med inn i døden og gjøre vår siste stund her på jorden litt lettere å utholde.

Prøvetaking hører fortsatt med til mange bioingeniørers viktigste oppgaver. Som prøvetaker har vi ikke langvarig kontakt med pasienter. Det er lett å tro at det kun er sykepleiere og annet helsepersonell som er mer direkte involvert i behandling, som påvirker pasienten positivt eller negativt. Men vi vet at et møte med et fraværende menneske trekker oss ned, mens positivt nærvær kan løfte oss opp.

Påvirker bioingeniøren pasienten?

Kan det korte møtet med en bioingeniør ha innvirkning på en pasients opplevelse av håp eller livsmot? Ja, det er mye som tyder på det. Her har vi faktisk forskning å støtte oss på; riktignok forskning om hvordan sykepleiere kan påvirke pasienters opplevelse av håp, men funnene har overføringsverdi til bioingeniørers pasientkontakt. Det viser seg nemlig at det er de små tingene i hverdagen som har betydning for håpet.

Det handler ikke så mye om hva du sier, men at du lytter og hvordan du lytter.

Sykepleier Vibeke Bruun Lorentsen har gjort en litteraturstudie kombinert med et kvalitativt intervju med to sykepleiere tilknyttet en palliativ enhet. Hun har sett på hvordan sykepleieren kan påvirke opplevelse av håp hos kreftpasienter der kurativ behandling er avsluttet. Det handler ikke så mye om hva du sier, men at du lytter og hvordan du lytter. Det handler om det kompetente, forsiktige håndlaget du bruker når du behandler pasienten; hvordan du stryker pasienten over hånden og hvordan hele din holdning utstråler; Du er trygg når jeg er hos deg.

For du må være tilstede, ikke bare fysisk, men også i tankene. Det å ha medbestemmelse og kontroll i de dagligdagse gjøremålene var også et forhold som ga glede og holdt livsmotet oppe (1). Også dette mener jeg har overføringsverdi til prøvetakingssituasjoner. Dette er vel noe den kompetente og nærværende bioingeniør som behandler pasienten med respekt og omtanke, vet. Det kan likevel være godt at systematisk forskningsarbeid bekrefter at dette er viktig.

Hva ønsker pasienten av oss?

Er det gjort studier om forholdet mellom bioingeniør og pasient, som kan si noe om hva pasientene ønsker av oss? Jeg kom over en liten kvalitativ studie publisert i det danske tidsskriftet for bioingeniører, Danske bioanalytikere. To bioingeniørstudenter intervjuet et begrenset antall pasienter. Studentene hadde på forhånd laget en intervjuguide, men det viste seg at pasientene fant det viktigere å meddele om andre forhold. Studentene evnet å være fleksible og fikk derfor med seg viktige synspunkter fra pasientene.

Pasienter med nåleskrekk, ville helst at samme bioingeniør skulle ta prøve hver gang.

Av forhold som pasientene nevnte var at bioingeniøren måtte presentere seg; se personen, ikke bare en arm eller et nummer. Det var viktig med informasjon om hva som skulle gjøres og hvilke prøver som skulle tas. Pasientene begrunnet dette med at de følte at de da hadde bedre kontroll og medbestemmelse over situasjonen (2). Sykepleier Vibeke Bruun Lorentsen fant i sin undersøkelse at nettopp økt opplevelse av kontroll var med å holde livsmotet oppe. Pasienter med nåleskrekk, ville helst at samme bioingeniør skulle ta prøve hver gang.

Enkle handlingsregler

Mer talende er et sitat fra en av pasientene: «Det handler jo nok lidt om trygheden, selvfølgelig er det svært for en, der lige hurtigt kommer ind og skal tage en blodprøve, at skabe en eller anden form for tillid, men det er vel nok det, der i sidste ende vil gøre, at jeg følte mig tryg» (patient 3) (2).

Da er det de enkle handlingsreglene vi alle bærer med oss som er våre viktigste arbeidsredskaper: Gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg (Bibelen). Handlingen din skal kunne gjøres til allmenn regel (I. Kant). På denne måten viser vi pasienten respekt og omtanke. Vi må ikke la oss lamme av kravet om effektivitet. Det er slett ikke sikkert at den totale tidsbruken går opp fordi vi tar oss tid til å se pasienten bak rekvisisjonen.

Litteratur

  1. Lorentsen VB. Hvordan kan sykepleieren styrke pasientens håp? Publisert: 15.03.2009
  2. Bigum MB, Andersen S. Patientopplevet kvalitet. Har du husket at kigge din paient i øjnene i dag. Danske Bioanalytikere. 2017;8:20-2.

Stikkord:

Blodprøvetaking, Etikk