Når nye utfordringer setter oss på prøve

Det er med skrekkblandet fryd jeg tar fatt på mitt nye verv når jeg nå skal lede rådet i neste periode.

Skrekken ligger i de yrkesetiske verdiene jeg er med på å forvalte på vegne av landets bioingeniører.

Fryden er at jeg har med meg dyktige rådsmedlemmer. Jeg ser frem til å treffe dem og bli kjent med dem. Vi skal tenke høyt, ha gode samtaler, diskusjoner og etiske refleksjoner. Sammen skal vi være et rådgivende organ for fagstyret og for den enkelte bioingeniør.

Å hvile i andres avgjørelser

Vi kommer ofte i situasjoner hvor vi må stoppe opp og tenke oss om. Noen valg er enkle og lite tidkrevende, mens andre krever mer tankevirksomhet. Hvordan vi ser på de enkelte valg er avhengig av personligheten vår og de verdiene vi selv har. I en arbeidssituasjon har vi i tillegg prosedyrer å følge som vi må være lojale mot.

Før jul skrev Dagens Medisin og Bioingeniøren om et utenlandsk firma som ønsket blodprøver tilsendt «under radaren» til NIPT-testing. Henvendelsen ble sendt til forskjellige laboratorier og personer.

Siden regelverket vårt ikke tillater dette, kan vi lene oss på denne avgjørelsen uten at vi selv blir nødt til å ta et valg. Vi som bioingeniører har våre egne retningslinjer å forholde oss til, og paragraf 6 er klar: «Bioingeniøren skal være lojal mot arbeidsstedets avtaler og instrukser, så lenge disse er i samsvar med våre yrkesetiske retningslinjer.»

Norsk lovgivning kan oppleves som tilbakeholden og på mange områder streng sammenlignet med våre naboland. Likevel har vi nylig tillatt fosterreduksjon på friske fostre, i motsetning til Sverige og Danmark, hvor dette ikke er lovlig på et ikke-medisinsk grunnlag. Fagmiljøet som utfører disse inngrepene har vært skeptiske, men svarer at de «forholder seg til det Helsedepartementet har bestemt».

Ærbødighet for livet

Bioteknologiloven skal revideres, og lovendringer vil skje. For- og mot-argumentene er grundig drøftet og belyst fra flere hold. Du tenker kanskje at mange av disse etiske spørsmålene ikke angår deg. For ikke skal du donere sæd eller ha kunstig befruktning, ei heller være surrogatmor eller utføre genetiske undersøkelser. Men brått så står du der. Med sykdom i familien, infertil eller med barn i magen. Og du vet at mulighetene er der. Analysene er tilgjengelige. Hva gjør du da?

En ting som vi alle før eller siden vil erfare, er å miste noen som står oss nær. Sykdom, ulykker eller alderdom rammer, og hva gjør vi når den fysiske eller psykiske lidelsen blir for vanskelig? Venstres programkomité har fremmet et forslag, hvor de ønsker å utrede legalisering av aktiv dødshjelp. Canada har denne praksisen, og siden juni 2016 har 744 mennesker endt livet sitt på denne måten. Canada ønsker å utvide loven, og tillate dødshjelp til mindreårige, demente og psykisk syke.

Vi er sårbare

Et menneskeliv, enten det er i starten eller slutten av livet, bør omsluttes av omsorg og en god rettssikkerhet. Vi er sårbare, og spørsmålet om loven skal tillate eller forby aktiv dødshjelp, vil prege tiden og samfunnsdebatten fremover. Vårt syn på mennesker med sykdom, psykiske utfordringer og funksjonstap vil settes på prøve.