Yrkesetiske retningslinjer - en garantiseddel for forsvarlig praksis

For noen år siden jeg ble oppmerksom på en annonse med tilbud om en revolusjonerende blodanalyse. Det ble reklamert med at man kunne få undersøkt blodet sitt av en erfaren mikroskopist. Undersøkelsen kunne avsløre om man hadde sopp, parasitter som stjal kalk, «søppeldynge» og andre uhumskheter i blodet. En nærliggende årsak til dette var at man hadde gal pH i blodet. Ifølge «den verdensberømte mikrobiologen» med to «doktorgrader», Robert O. Young, skyldes dette et galt sammensatt kosthold.

Men det var håp. Selv om blodet var forvandlet til en søppeldynge, kunne man kjøpe et effektivt kosttilskudd slik at blodet igjen ble friskt og vakkert, og man unngikk å få alvorlig sykdom. Dette var ikke til å tro. Var det mulig at noen frivillig betalte 2000 kroner for en slik undersøkelse? Og hva som var i kosttilskuddet og hvor mye det kostet, vil jeg helst ikke tenke på.

Faglig forsvarlighet og alternativ behandling

I Lov om alternativ behandling av sykdom settes det i § 6 og 7 forbud mot at andre enn helsepersonell kan behandle allmennfarlig smittsom sykdom og andre alvorlige sykdommer, men ellers er det lov å lure godtroende mennesker til å betale for meningsløse undersøkelser og uvirksom behandling.

Om det er etisk riktig er en annen sak. Det som imidlertid gjorde at jeg valgte å klage annonsøren inn til Helsetilsynet var at tilbyderen underskrev seg med mikroskopist og autorisert sykepleier. En sykepleier «skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp» som helsepersonelloven krever. Hvor lå den faglige forsvarligheten i å innbille godtroende mennesker (og seg selv?) at en inntørket bloddråpe er sopp? Saken ble løst på enkleste måte ved at Helsetilsynet veiledet sykepleieren til å slutte å tilby disse tjenestene.

Tvilsomme blodanalyser tilbys fortsatt, bare sett av litt tid til å søke på nettet. Hvordan hadde du reagert hvis du så en lignende annonse underskrevet av en autorisert bioingeniør?

Juridisk tillatt, men etisk uforsvarlig

Yrkestittelen vår skal gi samfunnet og særlig pasienter som er avhengige av våre tjenester, en garanti for kvalitet. Er du bioingeniør er det forventet at din praksis skal være tuftet på forskningsbasert kunnskap. Vi skal være til å stole på og det vi gjør skal være faglig forsvarlig. Vår virksomhet som bioingeniør er selvfølgelig regulert av lover Stortinget har vedtatt, men noen ganger kan det være et skille mellom hva som er juridisk riktig og hva som er etisk riktig, slik eksemplet over viser. Vi trenger altså en etisk garantiseddel i tillegg til lovene. Yrkesetiske retningslinjer for bioingeniører er nettopp dette: en garantiseddel for faglig forsvarlig praksis og omsorgsfull hjelp.

Jeg er nettopp blitt valgt inn i yrkesetisk råd. Det er ikke uten en viss grad av ærefrykt jeg tar fatt på de tre årene med det jeg oppfatter som en svært viktig og ansvarsfull oppgave: Å ha fokus på etisk forsvarlig praksis innenfor bioingeniørprofesjonen. Jeg håper på å få hjelp av alle dere bioingeniører som er stolte av yrket dere utfører og arbeider for at pasientene skal få best mulige tjenester.