Et etisk stikk

Foto: iStock Photo

Etikk

Et etisk stikk

Å vaksinere seg er solidaritet i praksis. Så hvorfor er det så mange som vegrer seg for å ta influensavaksinen?

Publisert

Endret

Influensasesongen er på hell etter å ha herjet vårt langstrakte land. På sin vei har den lagt ned en etter en, og sørget for kroppstemperaturer opp mot 40 grader og verkende kropper. Har du først fått dette viruset på besøk er du ikke i tvil! Så fort de klassiske symptomene er der, er det bare å innta offerrollen under dyna og bli der til viruset slipper taket.

Helt siden i fjor høst har vi kunnet lese om sesongens influensavirus og dens tilhørende vaksine. Det er vanskelig å spå om fremtiden, selv om man gjør god research på forhånd, så noen år er vaksinen mindre effektiv enn andre år.
Og samtidig som influensaen gjorde sitt inntog, kom nok et virus frem i media og skapte bekymring; meslinger.

Stor motvilje mot vaksine

Hensikten med vaksiner er å utrydde og hindre sykdom. Alle vi som er utdannet bioingeniører har lært vår immunologi og prinsippene bak vaksiner. De aller fleste av oss har barnevaksinene.

Skal man kunne kreve at ansatte må være vaksinert i henhold til barnevaksineprogrammet?

Når tilbudet om influensavaksine kommer, er det likevel mange som vegrer seg. Også andre yrkesgrupper i ulike helseinstitusjoner dropper det lille stikket som kan holde oss friske. Ved Sykehuset Østfold er det over 5000 ansatte, men bare litt over 1600 lar seg vaksinere. Dette til tross for gjentatte anmodninger og ulike lokkemidler fra ledelsen. Hva er det som gjør motviljen så stor?

Solidaritet i praksis

Influensa er ubehagelig, men sjelden farlig for friske mennesker. Argumentene for å la seg vaksinere er at man forebygger sykdom hos ansatte og hindrer sykedager, men det viktigste er å beskytte pasientene. Vaksinering er solidaritet i praksis. Motargumentene er likevel mange. For eksempel: «Jeg blir sjelden syk». «Ekte influensa er sunnere». «Jeg er immunisert fra før». «Vaksiner er en privatsak». «Jeg er bekymret for bivirkningene».

Tvungen vaksine?

Etter at meslingviruset skapte nye sykdomstilfeller både i vårt naboland og her hjemme, skjøt vaksinasjonsdebatten fart. Det ble diskutert om man bør pålegge helsepersonell vaksinering. Jo flere vaksinerte, jo bedre beskyttelse. Skal man kunne kreve at ansatte må være vaksinert i henhold til barnevaksineprogrammet?

Flere politikere mener at det må være opp til arbeidsgiver å pålegge helsepersonell å vaksinere seg, og at det er innenfor arbeidsgivers styringsrett. Hva om man av personlige grunner ikke vil ta vaksinen som er pålagt? Blir man nektet jobb da? Når det gjelder influensavaksine stiller alle de politiske partiene seg mer nølende. Den er ny hvert år, varer kortere og kan kanskje ikke likestilles med de andre. Likevel er det et paradoks dersom helsepersonell som jobber med de svakeste, skal utgjøre en fare for de samme pasientene.

Skepsis er sunt

Det er sunt å være skeptisk til hva man putter i seg. Det har enkeltpersoner smertelig erfart i skisporten det siste året. Når det gjelder vaksiner, må vi som befolkning velge om vi stoler på myndighetene og ekspertene på dette området eller ikke.

Selv er jeg takknemlig for det vitenskapen har gjort og at liv er spart gjennom vaksiner. Jeg er godt dekket av vaksinasjonsprogrammet, men influensavaksinen har ingen klart å overbevise meg om ennå, selv om jeg hører mine egne gode argumenter.
Jeg vet det er flere som meg.

Stikkord:

Etikk, Helsepolitikk, Vaksine, Yrkesetisk råd