Ingen blir bedre av å få kjeft

Av NANNA SKEIE, medlem av yrkesetisk råd

Martin, en dyktig og erfaren bioingeniør, hadde ved flere anledninger bemerket at det virket som om Astrid, en av de nyere ansatte, ikke hadde god nok forståelse av det hun holdt på med. Kollegaen Lise var enig i at det ikke alltid var like lett å bli klok på arbeidet hennes, men det ville kanskje bedre seg med mer erfaring? Martin var ikke så sikker, han hadde inntrykk av at Astrid hadde en manglende forståelse for egen utilstrekkelighet i faget.

Tydelig irritert

Noen uker senere kom Astrid innom kontoret til Lise og hadde tydelig noe hun ønsket å formidle. Etter noen innledende høflighetsfraser, fortalte hun om et avvik hun hadde vært involvert i. Om Lise hadde hørt om det? Lise nikket bekreftende. Astrid hadde mistolket en prosedyre og gitt ut feil analysesvar på en pasient, og Martin hadde tatt en prat med henne i etterkant. Astrid hadde reagert på oppførelsen hans. Han hadde ikke gitt henne anledning til å forklare seg, hadde slengt papirene på benken foran henne og tatt de bort før hun fikk satt seg inn i problemstillingen. Martin var tydelig irritert. Det var ikke første gang Astrid hadde reagert på væremåten hans. Hun hadde inntrykk av at Martin «holdt øye» med henne; ventet på en anledning til å «ta henne».

Hun forstår ikke Martin

Det er ikke første gang det kommer kommentarer rundt Martins væremåte. Han holder en høy faglig standard. Spiller du på lag med ham, er han både positiv, hyggelig og villig til å dele kunnskap. Føler han seg motarbeidet kan det fort bli brå og krasse tilbakemeldinger.

Det er lett å bli fordømmende i møte med uønskede holdninger og manglende ferdigheter. Martin kan selv ha følt at han la ned mye arbeid, energi og krefter i å få Astrid kompetent i utøvelsen av yrket sitt. Når hun ikke viser den kompetansen han hadde forventet, kan hans frustrasjon over «nederlaget» gi seg uttrykk i irritasjon. En irritasjon som hun føler er rettet mot henne. Det gjør det vanskelig for henne å formidle til Martin at hun ikke synes opplæringen fungerer. Hun forstår ikke hvor Martin vil, men møter ikke forståelse for dette hos ham og hun trekker seg tilbake i mangel på mestringsfølelse. Kan hende har hun behov for en annen tilnærming til læring enn det Martin kan tilby.

Kan man unnskylde oppførselen?

Så hvordan forholder man seg til Martin? Er det naturlig å tenke at om han er litt krass i tilbakemeldingen, så er det ok siden han ofte er flink til å sette ord på de utfordringene avdelingen har? Kan man unnskylde oppførselen ovenfor Astrid med at irritasjonen var en følge av frustrasjonen over et avvik? Den var tross alt forårsaket av hennes manglende prosedyrehåndtering.

Nei! Det er ikke ok å akseptere dårlig oppførsel fra en kollega og langt mindre at den dårlige oppførselen får lov å bli en del av arbeidskulturen. «Ingen har noensinne blitt bedre av å få kjeft», er det blitt sagt. Det trenger ikke nødvendigvis ligge en dårlig innstilling bak manglende motivasjon. Manglende opplæring, stereotypt arbeid, aldri å bli «sett» og aldri bli vist tillit, kan skape arbeidet om til et ork. Kanskje er det på tide å finne ut av hva som påvirker motivasjon og opplevelsen av mestring på arbeidsplassen din? Er det holdninger som er problematiske? Hvorfor er de det? Skal det være noen felles kjøreregler for hvordan vi snakker til hverandre? Hvordan vi oppfører oss? Hvordan vi tar opp det ubehagelige?

Ledelsen definerer

Hvordan ledelsen definerer hva som er - eller ikke er - uønsket adferd, vil legge føringer for hva som blir den gjengse oppfatningen av akseptabel oppførsel. Det må ikke bli en aksept for at noen får «tilgivelse» for dårlig oppførsel på grunn av sin stilling som nøkkel/ressursperson. Det må være lov å forvente at skal «noe» påpekes, så skal det gjøres på en ordentlig måte.