Dugnaden er ikke over

Av BJARNE HJELTNES, medlem av yrkesetisk råd

12. mars ble Norge satt i en unntakstilstand som savner sidestykke i fredstid. Covid-19 var over oss, og smitten så ut til å være ute av kontroll. Norge, i likhet med de fleste andre land, stengte ned i et forsøk på å gjenvinne kontrollen. Et viktig ledd i smittevernstrategien var å få testet flest mulig og bioingeniørene klarte å tøye kapasiteten til det ytterste.

Moralsk kompetanse

Denne våren satt jeg i hjemmekontoret mitt. En av oppgavene jeg hadde var å sensurere oppgaver som tredjeårsstudentene hadde skrevet under sin siste praksisperiode ved medisinske laboratorier. Det var mange gode besvarelser, men jeg festet meg særlig ved en. Studenten skulle «drøfte bioingeniørenes ansvarsområder og kompetanse på praksisstedet» og skrev at bioingeniørene hun jobbet sammen med viste at de hadde moralsk kompetanse. De omstrukturerte seg, viste kreativitet, men ikke minst jobbet de lengre og flere vakter. Dette var en akutt krisesituasjon og de stilte sin faglige kompetanse til rådighet. De gjorde sitt ytterste for å stille opp i den dugnaden vi alle ble oppfordret til å være med på. I løpet av noen dramatiske uker var presset på det norske helsevesenet ekstremt, men når vi nærmet oss mai var det verste over, så det ut for. Antall smittede sank kraftig, det gjorde også sykehusinnleggelser og antall prøver som skulle testes.

Sammenbrudd på lab?

Men alle er klar over at kampen mot viruset ikke er noen sprintdistanse, snarere en dobbel maraton. Nå øker antall smittede igjen. Antagelig vil det ikke være aktuelt med en ny total nedstengning. Testing, isolering, smittesporing og karantene er de viktigste våpnene. Testkriteriene er endret og antall prøver som testes er mer enn dobbelt så høyt som på den mest hektiske tiden i mars. Riktignok har laboratoriene brukt den «rolige» tiden godt. Nye automater er satt i drift, flere er ansatt og nye mer effektive rutiner på plass. Likevel kommer det alarmerende meldinger. I en kronikk i Aftenposten 7. september, advarer bioingeniørene Mette Lundstrøm Dahl, Gro Gundersen, Lene Henriksen Holm og Rita von der Fehr, om at testkapasiteten kan bryte sammen. Den nye strategien med å bruke spyttprøver vil gjøre prøvetakingen mindre ressurskrevende, men antakelig øke presset på laboratoriene enda mer. Det er også grenser for hvor mye man kan omfordele ressurser. Andre kritiske funksjoner på laboratorietjenesten må også holdes oppe.

«Mot»

Det er sant at vi i år har sett at bioingeniørene har stilt sin kompetanse og utholdenhet til rådighet. Alt for å ta vare på de verdiene vi alle setter høyt: Liv og helse. Nå er det viktig også å trekke fram en av de klassiske aristoteliske dydene: Mot. Mot til å si fra at det ikke er nok å mangedoble kapasiteten til prøvetaking uten å øke ressursene til analysering og kvalitetssikring. Mot til å si ifra at utholdenheten har sine grenser.

Dette er også en del av dugnaden - som ikke er over.