Av Maren Øverseth, medlem av yrkesetisk råd
Vil prøver tatt av en sykepleiestudent, uten god nok opplæring i hverken preanalytiske feilkilder eller selve blodprøvetakingen, gå ut over pasientens sikkerhet? Skal den vanligvis «omvandrende» bioingeniøren sitte stille på laboratoriet, for å verne pasienter og kolleger fra smitterisiko?
Vi står i starten av (i alle fall ifølge prognoser) helsevesenets største krise - og bioingeniørene rundt om i hele landet har de siste ukene forberedt seg på å kjempe en krig vi ennå vet for lite om. TV-bilder, skildringer av helsepersonell rundt om i verden og ikke minst statistikken, er skremmende. Regjeringen innførte før påske strenge restriksjoner - og om ikke hele befolkningen har skjønt det ennå, så er helsevesenet fullt klar over alvoret og forbereder seg på scenarier vi tidligere bare har sett på film.
Forberedt på "worst case"
I skrivende stund er det ganske rolig ved frontlinjene på norske sykehus, og antall innlagte med Covid-19-smitte har gått ned. Det ser ut til at tiltakene har fungert og det har gitt helsevesenet ekstra tid til å forberede seg. Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv og mitt eget sykehus i Innlandet, men jeg vil tro at det gjøres mye likt rundt om i det ganske land.
Sykehuset er ryddet for polikliniske konsultasjoner og elektive operasjoner. Alle arbeider sammen mot et felles mål og forbereder seg på Worst Case-scenariet. På Gjøvik ble det tidlig opprettet en egen pandemiavdeling med eget pandemimottak og en sengepost for pasienter med påvist Covid-19 som ikke trenger intensivbehandling. Alle pasienter med luftveissymptomer og magesmerter blir tatt imot av egne sykepleiere og leger iført fullt smittevernsutstyr. Avdelingen utvikles stadig - og i disse dager blir det blant annet installert egen blodgassmaskin for å begrense trafikk ut og inn av avdelingen.
Hvem skal ta blodprøvene?
Mangel på smittevernutstyr - og begrensning av personell inne hos pasientene - har reist spørsmålet om hvem som skal ta blodprøver. Bioingeniørene tar normalt blodprøver av absolutt alle pasienter; på kreftavdelingen, barneavdelingen, infeksjonsavdelingen og intensivavdelingen. Er det noen som virkelig kan spre smitte, så er det oss; bioingeniørene.
Men er det riktig av oss å overlate blodprøvetakingen til andre yrkesgrupper i en slik tid? Har sykepleierne tid i en ellers veldig krevende arbeidssituasjon? Har de fått tilstrekkelig opplæring? Har bioingeniørene tid til å gi god nok opplæring? I en krisesituasjon som vi står ovenfor, er det kanskje ikke tid til å grunne for lenge på slike spørsmål, men fra et etisk perspektiv vil jeg stille det kanskje viktigste spørsmålet: Hva er best for pasienten?
Vi må samarbeide!
Jeg har ingen fasit og vi har fortsatt en svært vanskelig tid foran oss, men jeg håper yrkesgruppene kan stå sammen. Jeg ønsker at vi som bioingeniører tar ledelse når det gjelder blodprøvetaking og laboratoriearbeid. Hvis andre skal avlaste oss, er det vi som skal sørge for gode prosedyrer og at de får riktig opplæring. For det er vi som er ekspertene.
Vi må sammen dele erfaringer, komme med innspill og jobbe mot et felles mål om å bekjempe viruset. Samarbeidet må skje på tvers av yrkesgrupper, på tvers av laboratorier - og på tvers av sykehus.
