Hva du kan gjøre når du slites mellom to valg

Arbeidsplassene bør ha lokale diskusjonsgrupper for å løse etiske dilemmaer. Foto: iSockphoto

Etikk

Hva du kan gjøre når du slites mellom to valg

Å øve seg på systematisk refleksjon kan være nyttig for å ta tak i etiske dilemma ved senere anledninger. Det kan være et godt verktøy for å ta veloverveide valg i en vanskelig situasjon, mener gjesteskribent Anne Røsvik.

Publisert

Endret

Av gjesteskribent ANNE RØSVIK, lærer i etikk ved NTNU Ålesund og tidligere medlem av yrkesetisk råd

Hva gjør et problem etisk? Ved etisk refleksjon drøfter vi moral - hva som er det moralsk riktige å gjøre og hva som er det gode valget. Hvilke konsekvenser får ditt valg for andre? Er det forskjell på å ha et problem og å ha et dilemma?

Når vi ikke klarer å bestemme hva vi skal gjøre, har vi et problem. Vi kan oppleve en kollisjon mellom retningslinjer og det vi mener er godt etisk skjønn, da møter vi et etisk dilemma. Et dilemma er en problemstilling der vi ikke kan se hva som er den beste løsningen. Flere løsninger kan se ut som de er like gode eller like dårlige.

Arbeidsplassene bør ha lokale diskusjonsgrupper for å løse slike dilemma. For å ta tak i etiske dilemma kan vi bruke Einar Aadlands refleksjonsmodell, som her presenteres i en forkortet versjon. Aadland er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole. Du kan finne mer om modellen i NITO BFIs hefte «Etikk for bioingeniører», som finnes på nito.no/bfi - og i boken «Profesjonsetikk for bioingeniørar og radiografar (1).

Refleksjon over etiske dilemmaer etter Aadlands modell

1. Hva er den konkrete situasjonen du står i? Kan du beskrive kjernen i dilemmaet? Skal du velge å gjøre A eller B? Sett opp begge de to alternativene på et ark med en loddrett linje i midten. Beskriv situasjonen først, og vis hvorfor dette er et dilemma med to likestilte alternativ.

2. Hvem er involvert? Er det flere enn deg selv? Beskriv de andre som dette vil angå. Dette kan være en pasient, en kollega eller familiemedlemmer.

3. Beskriv hvilke verdier som står på spill. Verdier kan være både åpne og skjulte.

Åpne verdier kan bli presset eller prøvet. Det kan for eksempel være å bryte bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer, bryte et taushetsløfte, unnlate å beskytte pasienter eller å bryte en avtale som er inngått med en leder eller kollegaer. Du kan bryte bærekraftsmålene eller gjøre noe som ikke er faglig forsvarlig.

Skjulte verdier er ganske personlige, og du snakker vanligvis ikke høyt om disse. Eksempler på slike verdier kan være at du er redd for noe. Hva vil gjøre deg utrygg eller føre til mistrivsel? Det kan være ugreit dersom du ender opp med å få uvenner. Kanskje vil du miste anseelse eller miste jobben dersom du tar valget.

Risiko ved handling A og risiko ved handling B settes opp i hver sin kolonne. Kanskje det er forskjellige verdier i alternativene A og B som kolliderer? Kanskje er det større misforhold mellom verdiene dine ved A-alternativet enn ved B?

4. Har du klart for deg hvilke lover og retningslinjer som gjelder? Kan du sette opp mulige konsekvenser ved brudd på lover og retningslinjer? Det kan også være ulike konsekvenser for de ulike personene som valgene angår. Det bør nå være mulig å rangere slike konsekvenser.

5. Hva kan være mulige løsninger på problemet og hvilket utfall kan hver av løsningene få? Etter å ha hatt en diskusjon med deg selv eller med andre, kan det ha oppstått gode ideer - eller nye alternativ kan komme fram. Eventuelt kan noen av alternativene falle helt bort. Det kan nok være at gode, kortsiktige løsninger blir uheldige på lang sikt. Prøv om dine forslag til løsninger kan arrangeres inn i punkt 3, omkring verdiene som er viktigst for deg.

6. Hvordan er oppfølgingen av saken? Ofte ender det med at det ikke blir gjort noe, derfor kan det være greit å sette opp hva som er mulige tiltak. Dette kan være at man endrer rutiner, at man lager bedre prosedyrer, holder informasjonsmøter, skriver innlegg i lokalavisa eller forfatter et nyhetsbrev. Skriv også opp hvem som skal gjøre det, og helst med en frist.

Resultatet blir best når flere diskuterer

Arbeid med refleksjonsmodellen blir best når flere diskuterer og reflekterer over alternativene sammen, slik at mange aspekt i saken kommer med. Det er vel slik at ingen har full kontroll over konsekvenser, og vi må godta at diskusjoner omkring etikk egentlig er en prosess som ikke stopper. Å øve seg i systematisk refleksjon kan være nyttig for å ta tak i etiske dilemma ved senere anledninger. Det kan være et godt verktøy for å ta veloverveide valg i en vanskelig situasjon.

  1. Braseth TA, Røsvik AS, Satinovic M, Aadland E. Profesjonsetikk for bioingeniørar og radiografar. Det Norske Samlaget; 2018.

Stikkord:

Etikk, Yrkesetikk, Yrkesetisk råd