Av CHRISTINA MÆLAND, medlem av yrkesetisk råd
Etiske refleksjoner har et fokus som vi i økende grad ser et behov for i et helsevesen som blir stadig mer presset på tid og ressurser. Fokuset er på å hjelpe hverandre til å kunne håndtere problematiske situasjoner bedre.
Jeg viser her eksempel på en etisk refleksjonsmetode som kalles «Vårt problem»-modellen: En gruppe ansatte står overfor en felles utfordring. Noe må gjøres, men handlingsalternativene vil uansett medføre verdikonflikter og negative konsekvenser.
Modellen er som en sjekkliste med seks trinn som brukes til å reise spørsmål, tenke systematisk omkring etisk vanskelige situasjoner og legge grunnlag for gode løsninger i fellesskap.
Det finnes flere refleksjonsmodeller. Selv har jeg erfaring med modellene som presenteres i Etikkhåndboka (Eide & Aadland, 2020). De krever at en person påtar seg oppgaven å lede en gruppe gjennom refleksjonsprosessen og forutsetter at gruppen har taushetsplikt.
«Vårt problem»-modellen
Trinn 1. Vårt dilemma
Eksempel: Store utfordringer knyttet til budsjett. Samtidig er det mer travelt enn noen gang og det trengs flere folk for å få gjort alle oppgavene. Viktige oppgaver blir utsatt, ansatte får ikke tid til mer enn det akutt viktige. Institusjonen varsler at det kommende budsjettet ikke vil gi rom for nye stillinger.
Trinn 2. Involverte følelser
Når man utforsker egne og andres følelser, kan det bringe uuttalte følelser til overflaten. Disse kan være til hjelp for å se helheten klarere.
Irritasjon, frustrasjon, motløshet, dårlig samvittighet, provokasjon, kampvilje.
Trinn 3. Verdier og prinsipper
Disse ligger ofte skjult inne i helheten og kan være vanskelige å få frem. For eksempel ved å stille slike spørsmål: Hva er vi forpliktet av, men er truet i situasjonen?
Høy faglig kvalitet, respekt, lojalitet, tverrfaglig samarbeid og pasientsikkerhet.
Trinn 4. Lovverk, retningslinjer og interne prosedyrer
Arbeidsmiljøloven, yrkesetiske retningslinjer, Internkontrollforskriften, Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Trinn 5. Handlingsalternativene og deres mulige konsekvenser
Drøftingen som følger må ta inn alt fremkommet i trinnet over. Det er særlig viktig å vektlegge konsekvenser for den svakeste part når de sterkeste handlingsalternativene identifiseres.
Sette sammen arbeidsgrupper på tvers for å se på mulige effektiviseringstiltak i driften - en bedre arbeidshverdag for de ansatte.
Melde systematisk fra om samtidighetskonflikter – gi synlighet oppover i organisasjonen.
Se på muligheter for å kutte i tilbudet uten at det går ut over pasientene.
Se på muligheter for oppgaveglidning mellom yrkesgrupper.
Trinn 6. Alt tatt i betraktning, hva bør gjøres?
Oppgaven blir nå å finne en strategi for å løse problemet. Ledelsen må involveres. Det er naturlig å stille spørsmål som:
Hvordan bør vi følge dette opp videre? Er det noen strategiske valg som bør komme først? Hvem får ansvaret og hvordan skal vi minimere risiko for alle involverte?
Poenget er å gjøre noe med situasjonen, men også å bygge etisk kompetanse og kunne begrunne valg ut fra hensynet til de berørte partene og virksomhetens forpliktende verdier.
