Av GRETHE H. HALVORSEN, medlem av yrkesetisk råd
Blodprøvetaking av syke og redde barn er ikke gøy for noen av de involverte. En av mine hovedoppgaver er å ta blodprøver av barn og unge fra 0-18 år, både på sengepost og i poliklinikken. Flere av barna er alvorlig syke. Det kan være barn med kreft, kronisk syke, kirurgiske tilstander og premature. Mange av pasientene er engstelige for å ta blodprøver, noen er livredde og har gruet seg i lang tid og enkelte er hysterisk redde. Det gjør vondt for barnet, er tungt for foreldrene og krevende for bioingeniøren.
Hva gjør at jeg som bioingeniør, år etter år klarer å gjøre denne jobben, når jeg vet at barna gruer seg til å møte meg? Det er gjennom møtet med barnet og pårørende. Når jeg får kontakt med et barn som var engstelig, men går ut av prøvetakingsrommet med et smil, da opplever jeg at oppgaven gir kraft og mening.
Kompetanse og tid
FNs barnekonvensjon omtaler barns rettigheter til å bli hørt i alle saker som angår dem. Bioingeniøren må møte barnet og pårørende med bruk av tid og riktige hjelpemidler. Det er viktig med empati for å kunne støtte foreldre som trolig opplever en krise i livet. Vi må prøve å sørge for rom til å vise følelser. Det kan være ro, sorg, distanse, behov for å uttrykke sinne eller frustrasjon over helsepersonell. Å erfare at vi kan gjøre en forskjell og være stødige, slik at vi vet når vi skal stoppe med å prøve å «overtale» et barn som ikke vil ta blodprøve.
Skap en trygg arena
Mine beste tips for å skape en trygg arena for barna jeg skal ta prøve av er å:
- Ta imot barn og foreldre på en god måte, forklare hva som skal skje og hvorfor, samt svare hvis de har spørsmål.
- Ta barnet på alvor.
- Bli enige om hvordan prøvetakingen skal foregå; sitte på fanget, gi støtte og oppgaver; for eksempel gi barnet i oppgave å holde armen i ro og se på tv, mens foreldrene skal gi støtte og oppmuntring.
- Barnet må være enig innen stikket gjennomføres.
- Dersom foreldre er trygge i situasjonen påvirker det også barnet - legge til rette for å være på lag.
- Lek er veien å gå - blåse såpebobler, snakke, se på en filmsnutt.
- Ordvalg og stemmeleie er viktig - si at dette får vi til sammen, positive uttrykk.
- Tren deg opp til å ha et rolig kroppsspråk.
- Bruk tid hvis det er behov for smertestillende.
- Unngå bruk av tvang og ta pause, vær undrende og avledende.
- Gi ros og tilby premie til liten og stor.
- BFI har fine brosjyrer om barn og blodprøvetaking som kan bestilles på nettsiden.
Alle barn trenger å leke, også når de er syke. Gjennom leken blir barnet engasjert, det kan glemme seg selv og sette vanskelige hendelser til side. Lek bidrar også inn i arbeidsmiljøet til de voksne, også til bioingeniøren som gjør seg klar til neste møte med barn og unge.
Våre yrkesetiske retningslinjer sier at vi skal respektere pasientens samtykke, autonomi og integritet og rette vår oppmerksomhet mot pasienten og utøve vårt yrke slik at pasienten føler trygghet. Jeg opplever at jeg ved å være bevisst i mine møter med de syke barna kan gjøre en forskjell. Med små grep kan jeg bidra til et enklere og tryggere møte med den helsehjelpen vi skal prøve å gi, også til redde barn.
