Av MAREN ØVERSETH, medlem av yrkesetisk råd
Pasientene er unge og gamle. Sure og blide. Takknemlige og bitre. Noen har store skader, andre mindre skader. Noen blir født og noen dør. I sykehuskorridorene florerer hele spekteret av følelser vi mennesker er født med. Først og fremst pasientenes følelser, men også deres pårørendes følelser og ikke minst våre egne følelser.
Ulykken
Sommeren for tre år siden ble jeg uheldigvis kjent med helsevesenet som pårørende, da min far ble utsatt for en alvorlig ulykke. Han jobbet som bonde, og i arbeidet med innhøsting av årets gressavling kom han i klem inne i ei rundballepresse. Det ble luftambulanse, traumeteam, intensivbehandling, operasjoner, infeksjoner og blodtransfusjoner. Det gikk heldigvis veldig bra til slutt, og pappa er akkurat ferdig med årets innhøsting.
Møtene vi husker
I tiden på sykehuset ble det mange møter mellom pappa som pasient og ansatte i ulike yrker. Hans beste minne er selvsagt sykepleieren som passet litt ekstra på ham og brydde seg litt ekstra. Hun ble både frisør og samtalepartner. Hun som tok seg tid til å bli kjent med pappa som person og ikke bare pasient.
Hans beste minne er selvsagt sykepleieren som passet litt ekstra på ham.
De møtene han ellers husker best er legene som stod og leste på en lapp hver dag, om hva som hadde skjedd fra dagen før, og kirurgene som snakket om noe uforståelig de hadde gjort på operasjonsstua. Sykepleieren, som ikke gadd å hjelpe ham på toalettet, fordi vakten snart var over. Psykologen, som ikke møtte blikket hans, når hen spurte hvordan han egentlig hadde det. Renholderen, som måtte vaske rommet hans, mens han satt på dostol, og bioingeniøren, som ikke hilste eller tok seg tid til å ta blodprøver fra sentralt venekateter.
Hva er viktig for deg?
Kampanjen «Hva er viktig for deg?» er en satsing i samarbeid med Folkehelseinstituttet, på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet, som har vært en viktig retningsendring i norsk helsevesen. Den baseres på en helsefremmende tilnærming og en styrket pasientrolle. Ved å stille spørsmålet «Hva er viktig for deg?» flyttes oppmerksomheten fra sykdom til helse - og fra diagnose til hele mennesket. Hvert år markeres «Hva er viktig for deg?»-dagen i norske sykehus og kommuner. Selv om vi bioingeniører ikke er direkte involvert i denne kampanjen, så har vi kanskje noe å lære av den. Vi er en viktig brikke i helsevesenet og vi har mye pasientkontakt. Selv om våre møter er korte, så er det viktig å lage gode møter med pasientene.
Hvordan gjør vi det?
For pappa ble det flere episoder med å ikke forstå og ikke bli forstått. Det å bare bli sett på som en diagnose og en pasient opplevdes veldig umyndiggjørende. Viktigheten av kommunikasjon kommer enda tydeligere frem for meg etter ulykken til pappa. Det er umulig å skape aksept for det man skal gjøre, når personen foran deg ikke forstår. Det gjelder både hvordan vi snakker med pasienter og hvordan vi opptrer foran pasienter med vårt kroppsspråk. Vi må se personen, ikke diagnosen. Husk at du kommer langt med et smil.
