Fagstyret mener
Biobank gir avkastning i form av forskning, helse og arbeidsplasser
Norge har helt spesielle fortrinn for utvikling av helse som en næringsgren. Vi har et godt helsevesen, gode helsedata og registre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker, og vi har solid helseforskning og høyt utdannelsesnivå.
Av Gro Jensen, medlem av BFIs fagstyre
Skal vi klare å møte utfordringene med en aldrende befolkning og den økte sykdomsbyrden, er vi helt avhengige av ny teknologi og nye behandlingsmetoder. Også antall krefttilfeller øker. Skal vi i fremtiden kunne tilby verdens beste kreftbehandling, må vi løfte frem helsenæringen som vårt neste store industrieventyr. Resultatet vil være nye arbeidsplasser og verdiskaping, men først og fremst vil det sørge for at pasienter får raskere tilgang til det nyeste og beste innen medisinsk behandling.
Godt rustet
Norge har et godt utgangspunkt: Vi har store mengder innsamlede helsedata og helseregistre av svært høy kvalitet; vi har store og gode biobanker; vi har gode data fra befolkningsundersøkelser; og, vi har en befolkning som er positiv til å delta i nye kliniske studier.
Kliniske studier omhandler både helsenæring, behandlingstilbud og muligheten for at norske pasienter tidlig skal få tilgang til ny, utprøvende behandling. Samtidig bidrar de til verdiskapning, arbeidsplasser og kobling mellom forskningsmiljøer og næringsliv.
Verdien av biobanker
En rekke sykehus i Norge startet opp biobankvirksomhet for mange år siden, noe som har resultert i store befolkningsundersøkelser (som f.eks. HUNT-biobanken i Trøndelag). Siden den gang har flere sykehus satset på etablering av biobanker, både diagnostiske, prosjektspesifikke og noen få generelle forskningsbiobanker. En biobank kategoriseres etter hvilket formål det biologiske materialet er innsamlet til, men avkastningen er den samme - et unikt samlet materiale egnet for forskningsformål.
Vi har store mengder innsamlede helsedata og helseregistre av svært høy kvalitet.
For noen år siden gjennomførte vi et forprosjekt på medisinsk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus for å kartlegge hvor mange pasienter som ville gi sitt samtykke til at vi frøs ned overskuddsmateriale for fremtidig forskning, og hvor vi ut ifra dette estimerte omtrent hvor mye overskuddsmateriale dette ville generere. Både leger, sykepleiere og bioingeniører var involvert. Resultatet av pilotstudien viste at ca. 70 prosent av pasientene gav sitt samtykke og at vi ville fylle minst en fryser i året med materiale.
En ressurs i verdensklasse
Norske biobanker er en forskningsressurs i verdensklasse. Vi har gode forutsetninger for å drive langsiktig epidemiologisk og klinisk forskning av høy internasjonal kvalitet. Bruk av humant biologisk materiale og pasientopplysninger er essensielt for kunnskapsutvikling og god pasientbehandling. Ved å samle biologisk materiale fra pasienter med så bredt spekter av medisinske diagnoser som mulig, og fra pasienter av begge kjønn og alle aldre, vil opprettelse av biobank (spesielt forskningsbiobanker) bidra til å styrke klinisk forskning. Materialet som oppbevares vil være en viktig ressurs for framtidig forskning med et overordnet mål om at forskningen skal gi resultater i form av ny viten med betydning for fremtidig utredning og behandling av mennesker. På sikt vil de sykehusene som har en veletablert biobank ha et konkurransefortrinn i forskningsvirksomhet og bidra til å gjøre sykehuset mer attraktivt for rekruttering av kompetent personell (1).
Nye arbeids- og forskningsmuligheter
Til forskjell fra diagnostiske eller kliniske biobanker, behandlingsbiobanker og prosjektspesifikke biobanker, er generelle forskningsbiobanker nyttige for å studere vanlige sykdommer og deres forekomst i befolkningen, og for å identifisere potensielle prediktive biomarkører og sykdomsrisiko.
En generell forskningsbiobank er knyttet til et bredt samtykke og er ofte mer kompleks i størrelse, organisering og administrasjon enn prosjektspesifikke biobanker. Dette gir en unik mulighet for nært samarbeid mellom forskere, kliniske avdelinger, bioingeniører og lokal biobank.
Biobanker åpner også nye muligheter for bioingeniører til å delta aktivt i forskningsprosjekter som ledd i spesialistgodkjenninger, masterutdanninger og doktorgrader. Det gir også opphav til nye arbeidsplasser for bioingeniører, da vår kompetanse og presisjon er helt nødvendig for å oppnå god kvalitet på prøvetaking og oppbevaring av nedfrosset materiale.
(1) Opprettelsen av en biobank er regulert av Biobankloven. Forskning på mennesker og humant biologisk materiale må godkjennes av Regionale etiske komiteer (REK). Biobankene skal registreres i Biobankregisteret ved Folkehelseinstituttet.
