Fagstyret mener
Bioingeniør – hev din stemme!
Pandemien har gjort bioingeniørenes kompetanse tydeligere for folk flest, men synlighet og trygghet i å kreve eierskap til egen kompetanse er en kontinuerlig prosess. Det er mange andre helseprofesjoner som gjerne vil ta ordet, men det er bioingeniører som kan laboratoriefaget best.
Av Kaja Marienborg, medlem av BFIs fagstyre
Det siste året har vært preget av en pandemi hvor bioingeniørenes innsats har vært helt avgjørende. I årets første Bioingeniøren kunne vi lese at vår profesjon var omtalt 80 prosent mer i 2020 enn tidligere år. Det har vært gledelig å høre bioingeniører omtalt i riksdekkende media av både journalister og representanter fra Helsedepartementet. Kanskje et tegn på at vår stemme ble hørt.
Men hvorfor var det så få bioingeniører som ble intervjuet?
Hvem forklarer best?
Under et av de tidligste innslagene i 2020 på NRK, kunne vi se Beth Sandaker Brotnov, enhetsleder ved Avdeling for mikrobiologi, OUS, Ullevål, forklare og fortelle om hvordan bioingeniørene skulle håndtere denne pandemien. Det var fantastisk å se en bioingeniør fortelle om vår kompetanse. Men så forsvant bioingeniørene fra skjermen og andre yrkesgrupper tok over. På nyhetene i januar 2021 kunne vi se en journalist sitte som ekspert og forklare forskjellen på PCR og helgenomsekvensering. Hadde bioingeniørene allerede forspilt sin rolle?
Som kjent er bioingeniørenes synlighet et av fagstyrets satsningsområder. Det er ikke en prosess som er gjort over natten; samtidig viser oversikter fra NITOs kommunikasjonsavdeling at bioingeniør er et ord som kanskje har fått fotfeste i medieverdenen. Likevel er dette et satsningsområde som krever noe av hver enkelt bioingeniør. Alle må være med å bidra.
Kampen om å bli sett
Det er en kamp om å bli sett og anerkjent i en verden hvor andre helseprofesjoner allerede har en klar og tydelig stemme. Da trengs det mer enn at en representant fra NITO BFI tar ordet. Vi må begynne allerede i møtet med brukeren - pasienten og rekvirenten. Det er ikke laben som kommer på morgenrunden, det er bioingeniører. Det er en faglig kompetent bioingeniør som svarer rekvirentene, eller som etterspør preanalytiske omstendigheter.
Vi må ta eierskap til egen fagkompetanse. Bioingeniører kan laboratoriefagene best, så ikke vær redd for å si det. Vi kan gi kvalifisert veiledning og råd omkring prøvetaking og forbehold rundt analysesvar. Stadig befinner vi oss i situasjoner som krever at vi bryter opp fagspråket for kunne gi grunnleggende forklaringer og opplæring til andre, det være seg nye kolleger, bioingeniørstudenter i praksis eller leger i spesialisering. Vi kunne like så gjerne sittet på Dagsrevyen og forklart om PCR-diagnostikk og virusmutasjoner.
Ta plass i rommet
Endring kommer ikke av seg selv, vi må aktivt gjøre noe for å skape muligheten.
Vil en ha mer fokus på lønnsnivået, må man være villig til å snakke om lønn. Det holder ikke å nevne det i en kaffepause. Du må være villig til å ta en lønnssamtale med lederen din. Sjansen er nok stor for at utfallet ikke blir helt som du ønsker, men samtidig kan denne samtalen få en ringvirkning. Kanskje flere av kollegene dine også tar en samtale? På sikt kan nettopp din stemme bidra til å skape en bedre lønnshverdag for yngre generasjoner.
Skal kommende bioingeniører kunne oppleve den faglige annerkjennelsen vi etterlyser, må dagens bioingeniører være villige til å tråkke sporet. Bruk tittelen stolt og hent trygghet i vår faglige kompetanse. Våg å ha en mening, også utenfor pauserommet. Meninger skaper tanker, tanker skaper ideer og sår engasjement. Diversitet er med på å belyse et større perspektiv. Synlighet krever at man tør å ta plass i rommet. Ta eierskap til din tittel og bær den med stolthet.