Bioingeniør i sjela:
Ja til mer akkrediterte forhold på hjemmebane!

Jeg for min del, har mitt såre strev med å implementere mer akkrediterte forhold på  hjemmebane. Det er så mange løse tråder. Avvikshåndteringen strander og ingen lærer av sine feil. Hvor ble det av PDCA (plan-do-check-act)-sirkelen? Det er stor kontrast til arbeidshverdagen på laboratoriet.

Anarki på kjøkkenet

Når ble kaffemaskinen renset sist? Ikke bare skal den renses, den er så avansert at det må gjøres grundig vedlikehold. Kvartalsvis og årlig!

Dette er mannens arena, jeg drikker ikke kaffe. Jeg har null kontroll på instrumentet. Så jeg har foreslått krysseliste, en slags sjekkliste med signatur. Her må det dokumenteres! Type vedlikehold, utført når og av hvem? Uten dato og signatur har vi null oversikt. Null dokumentasjon. Det er helt grunnleggende. Så enkelt. Bare et skjema stående ved maskinen? Jeg blir ikke hørt.

Og så er det kjøleskapet da. Hvem åpner en ny pakke salami når det allerede er en i bruk?! To melkekartonger åpne på en gang! Det river i sjela.

Her har jeg innført et hardere system. Dette er min arena! Disse gjennomsiktige små oppbevaringsboksene er redningen. En boks for PÅLEGG I BRUK og en for uåpnet «RESVERVE-PÅLEGG», sirlig merket med merkelapper (ja dette burde jo aller helst vært merket «aktivt»- og «standby»-pålegg, men man må jo tilpasse seg brukergruppen).

Åpnede glass med tacosaus SKAL datomerkes med åpningsdato. Neste lørdag er det nemlig ingen som husker hvor lenge det har stått i kjøleskapet.

Bake- og strikkekaos

Så var det bakingen da. Hvem baker vel på slump? Bare ta det du har i skapet og improviser. Blir så innmari godt brød av sånt. Å nei da, det blir ikke det. Her må vi ha prosedyre og desilitermål. Alle bioingeniører vet jo at det er mye kjemi ute og går her.

Det er som venninna mi. Hun baker verdens beste brød. På slump. Men bare innimellom. To brød blir jo aldri like! Og aldri kan hun gjengi oppskriften på det gode brødet. Det er jo utrolig frustrerende.

Strikker gjør hun også, hele tiden. De fineste ting. Men å strikke sånn «prøvelapp» det skjer ikke, så hun aner ikke hvor det tar i vei før langt oppunder ermene på genseren. Så da rekker hun opp, like blid. Det er skikkelig fascinerende. Og komplett uforståelig.

Tid for orden og system!

Også føler man at sine bønner er hørt når man oppdager apper som Google Keep. Perfekt for å lage sjekklister på mobilen. Alltid med. Hva er lurt å ha med på bobilferie? Pakkeliste for fjelltur. Hva har jeg i fryseren? Eller gjør det sånn som kollegaen min. Hun bare elsker Excel, og har lister for det meste. Hvor mye garn hun har i hus for eksempel; type nøster og antall gram. Bilferieturer med steder, avstander og kilometer. Selvsagt også bioingeniør.

Denne uka prøver jeg ut noe nytt i heimen. Krysseliste for «fellesansvarsområdene»; oppvaskmaskin, søppel osv. Er så lei av diskusjoner om hvem som gjorde hva og når. Nå skal det dokumenteres; svart på hvitt. Jeg gleder meg - velkommen fred og harmoni!

Ja kanskje er det litt sært. Og det er sikkert greit å ikke la det gå for langt. Men det er veldig deilig for bioingeniørsjela.