Bioingeniør søkes – er “annen kompetanse” godt nok?

Av Kirsti Holden, medlem av BFIs fagstyre

Jeg forstår en leders dilemma når fristen har gått ut og ingen kvalifiserte søkere finnes i søkerlisten. Lederen har ansvaret for å drifte sin arbeidsplass på en fornuftig og kvalitetssikker måte. Når det melder seg søkere med utdanninger som ligger tett opp til bioingeniørutdanningen, forstår jeg meget godt at kravet til forsvarlig drift og til å overholde arbeidsmiljøbestemmelser kan komme i konflikt med et ufravikelig krav om autorisasjon som bioingeniør.

En midlertidig endring av stillingskrav for å dekke personalmangel, kan over tid føre til uheldige holdningsendringer og gradvis reduksjon av bioingeniørstillinger. Hvor går smertegrensen for vår profesjon og for forsvarlige laboratorietjenester?

Autorisasjon

I Norge har vi 32 yrkesgrupper med yrkestittel som krever autorisasjon. Man kan ikke bruke en slik yrkestittel uten å ha norsk autorisasjon. De lovbestemte kravene for å ha rett til autorisasjon fremgår av helsepersonellovens § 48.

Unik kombinasjon

Kombinasjonen av helsekunnskap og teknisk forståelse er bærebjelken i vår utdanning. En bioingeniørs evne til å se resultatene vi produserer i et helhetlig perspektiv, gir legene et uvurderlig diagnostisk verktøy. Laboratorieresultater står for rundt 70% av grunnlaget for en diagnose. Vår kompetanse har en særstilling innen spesialisthelsetjenesten, og etter hvert også i primærhelsetjenesten.

Vår profesjon er resultat av behovet for spesialisering av laboratoriearbeidet tidlig på 1960-tallet. Autorisasjon var resultat av en kamp for anerkjennelse av yrkesgruppen og for kvalitetssikring av laboratoriesvarene. Vi er en relativt liten og ung yrkesgruppe, mindre synlig i det offentlige landskap enn eldre og større helseprofesjoner. I de senere årene har mange utdanninger sett behovet for å inkludere deler av helsekunnskap eller teknisk forståelse, men det kvalifiserer ikke til å ha en bioingeniørstilling.

Bioingeniøryrket - kritisk for samfunnet

Årets søkertall viser en nedgang sammenliknet med i fjor. Dette til tross for at antall utdanningsinstitusjoner økte til åtte og totalt 380 studieplasser. Hvordan kan vi få flere til å velge utdanning i bioingeniørfag?

Hva kan vi bioingeniører gjøre for å snu trenden? BFIs rapport om bioingeniørmangel, omtalt i denne spalten i forrige utgave, kommer med mange svar på hvordan helsetjenestens framtidige behov for vår profesjon kan dekkes.

Vi bioingeniører må snakke høyt om hva vi står for, vår kompetanse og vår sentrale betydning i helsetjenesten. Vi må bli mer synlige; det er ikke likegyldig hvem som håndterer pasientens prøvesvar. Uten oss stopper sykehusene!