Bioingeniører – bærebjelke og mangelvare

Av GRY ANDERSEN, leder for yrkesetisk råd

Vi er noen få dager inn i 2023 og mange av oss har optimistisk tro på forsettene vi lagde på vei inn i det nye året. De aller fleste har med seg erfaringer fra det vi har prøvd og gjort tidligere – det som utgjør bagasjen vår. Den er det stødige og kjente som man enkelt faller tilbake til når vi blir slitne, ikke får til ting, er ufokuserte, blir realistiske eller lei av å øve på noe nytt.

Bemanning og prioritering

Et eksempel er bemanning og prioritering av oppgaver: Hvilken kompetanse trenger vi i laboratoriene for å drifte faglig forsvarlig, ivareta arbeidsmiljø, økonomi og jobbe innafor våre yrkesetiske retningslinjer?

Debatten om hvem som skal jobbe på laboratoriene kommer opp med jevne mellomrom. Jeg kommer fra en arbeidsplass hvor vi har lang erfaring med å ha ulike faggrupper og profesjoner i laboratoriene. En periode tenkte vi at fleksibiliteten ble best ivaretatt hvis vi bare hadde bioingeniørstillinger. Det viste seg å ikke være bærekraftig, og vi måtte se på porteføljen vår på nytt. Vi måtte avklare når og hvor det må være bioingeniører på jobb, og når en annen faggruppe eller profesjon kan ivareta oppgavene. Det betyr ikke at man ansetter folk som er assistenter for bioingeniørene til oppgaver vi ikke ønsker selv, men at man har personell som kan ha et selvstendig ansvar innafor den oppgaven de har fått.

Dugnad på et varslet problem

Etter pandemien og utover høsten 2022, fikk vi mer debatt om økonomi og kapasitet, spesielt innenfor spesialisthelsetjenesten. Det ble stilt spørsmål om vi har rigget oss med nok antall senger i sykehusene og om vi har riktig personell på rett plass. Tradisjonelt har mangel på kompetanse handlet om sykepleiere og leger. Situasjonen ved Vesterålen sykehus, Stokmarknes, viste med all tydelighet hva som skjer når det ikke er nok bioingeniører tilgjengelig; blodbankvirksomheten ble sterkt redusert, akuttberedskapen ble direkte berørt og fødeavdeling ble omgjort til fødestue. Bioingeniører fra andre deler av landet ble hentet inn for å ivareta driften av sykehuset sammen med de faste medarbeiderne. Det ble en dugnad på et varslet problem.

Mangel(vare)?

Vi kommer til å se lignende problemer framover for ulike profesjoner og på ulike nivå innen helse. Helsepersonellkommisjonen legger fram sin rapport i februar, og jeg håper den kan bidra til at vi klarer å se samlet på hvilken kompetanse vi trenger hvor. Gjennom det kan vi skape forutsigbare, trygge og robuste tjenester i kommuner og sykehus.

Bioingeniørene er en bærebjelke – det ansvaret kjenner vi på. Jeg må tenke litt mer på om jeg liker å bli betegnet som en (mangel)vare.

Justere kursen

2023 er valgår. Det gir oss som profesjon muligheter for å være med på å sette dagsorden, være aktive og gi innspill til vei og verdivalg. Det gir også muligheter til å reflektere over om måtene vi gjør ting på, gir nok bærekraft for helsetjenesten. Kanskje må vi justere kursen noe eller kanskje endre retning for å kunne ha tilgjengelige og likeverdige tjenester.