Fagstyret mener
Bioingeniører skal utdanne bioingeniører!
Det var en tid da de fleste lærere ved bioingeniørutdanningene var bioingeniører med lang yrkeserfaring innen sitt fagfelt. Slik er det ikke lenger. Men det bør være et ufravikelig krav at utdanningsstedene fortsatt skal ha lærere med bioingeniørfaglig bakgrunn, mener Lene Haugnæss.
Da jeg utdannet meg til bioingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (1997 - 2000), hadde de fleste lærerne ved utdanningen en bioingeniørfaglig bakgrunn. Tilfeldig? Neppe!
Dette tenkte jeg ikke spesielt over da jeg studerte. For meg var det en selvfølge. Hvem er bedre egnet til å utdanne bioingeniørstudenter?
Utdanning og yrkesliv
Som student var jeg, som mange av dagens bioingeniørstudenter, opptatt av å være godt forberedt til yrkeslivet. Det store spørsmålet var: Hvordan er det å jobbe som bioingeniør? Det betydde mye for motivasjonen vår og interessen for faget at det vi utførte på skolen gjenspeilet det som ble gjort ute i de medisinske laboratoriene.
Under utdanningen var lærerne flinke til å fortelle hvordan det ville være å jobbe som bioingeniør på et laboratorium, om viktigheten av å være nøyaktig, arbeide strukturert og ha god kjennskap til kvalitetssikring.
Korrekte analysesvar var målet, slik at pasienten kunne få rett oppfølging og behandling. Dette kunne lærerne formidle fordi de hadde en bioingeniørfaglig bakgrunn og yrkespraksis. Å formidle fagkunnskap er én side av høyere utdanning. Våre lærere formidlet også yrkesstolthet, tilhørighet og bioingeniørenes historie. Dette sørget for at vi som studenter kunne forestille oss hvordan det ville være den dagen vi kom ut i arbeidslivet. Våre lærere hadde yrkespraksis fra relevante fagfelt som patologi, medisinsk biokjemi, transfusjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi.
Bioingeniørfaglig, eller PhD og forskerkompetanse?
Bioingeniørutdanning er en profesjonsutdanning. Dette betyr at man utdanner seg til et spesifikt yrke. For å utøve dette yrket kreves det at man må være autorisert bioingeniør, men det stilles ingen autorisasjonskrav til de som underviser på bioingeniørutdanningene!
Det betyr ikke at alle som underviser ved bioingeniørutdanningene må ha bakgrunn som bioingeniør, men at en stor del har det er viktig for å utdanne gode bioingeniører.
Kan det være nødvendig at alle lærere ved bioingeniørutdanningene har doktorgrad eller professorkompetanse? Hva kan de tilføre bioingeniørstudentene som ikke en høyskolelærer eller høyskolelektor med bioingeniørbakgrunn kan?
Bekymring i RUFUT
RUFUT - BFIs rådgivende utvalg for utdanning - består av medlemmer fra alle bioingeniørutdanningene i Norge, og representanter for studentene og praksisveilederne. Utvalget har blant annet sett på antall stillinger besatt av personer med bioingeniørfaglig bakgrunn, kompetansekrav ved utlysning av nye stillinger og ansettelsespraksis ved bioingeniørutdanningene i Norge. Dette for å finne ut hvor mange stillinger som er besatt av personer med bioingeniørfaglig bakgrunn og hvordan dagens ansettelsespraksis i fremtiden vil påvirke forholdet mellom ansatte med bioingeniørutdanning og de uten.
Fagstyret er engasjert!
Også vi i fagstyret vil vite mer. Hva er trenden? Vil det i framtida bli færre lærere med bioingeniørbakgrunn ved bioingeniørutdanningene? Hvilke konsekvenser kan dette få?
Fagstyret mener det bør være et ufravikelig krav at bioingeniørutdanningene også ansetter lærere med bioingeniørfaglig bakgrunn for å ivareta profesjonens yrkesfaglige relevans.
Til slutt, vi i fagstyret ønsker at det utdannes bioingeniører som er godt skodd til å jobbe i de medisinske laboratoriene og primærhelsetjenesten. Dette er også noe studentenes fremtidige arbeidsgivere forventer.
Som yrkesaktiv bioingeniør, hva slags utdanning forventer du av dine fremtidige arbeidskollegaer?
Hvem skal undervise og hva skal det forskes på?
