Bli med på dugnaden!

Mange helseregioner har gitt sine sykehus ulike oppgaver. Pasienter med sammensatte sykdommer kan dermed bli flyttet mellom sykehusene innad i foretakene eller ut til andre foretak. På sin reise mellom ulike sykehus kan pasientene oppleve at samme oppgave løses ulikt. I Bioingeniøren nr. 9, 2015 kunne vi lese om et helseforetak som hadde 39 ulike prosedyrer for sentralt venekateter! Det kan det være en god grunn til, men ofte er det ikke det. Noen oppgaver burde kunne løses likt, uansett hvem som utfører dem eller hvor de blir utført.

Noen tar ansvar

Kunnskapssenteret for helsetjenesten drifter et nettverk for fagprosedyrer som publiseres på nettsiden www.fagprosedyrer.no. Dette er publiseringsstedet for prosedyrer under arbeid og prosedyrer som er klare til å deles med andre foretak. I 2011 ble Råd for nasjonalt prosedyrenettverk opprettet. Alle helseforetak ble da invitert til å delta aktivt i arbeidet med å produsere, publisere, dele fagprosedyrer og utvikle prosedyreprosjektet til beste for helseforetakene. I 2015 var det 17 sykehus og helseforetak som deltok i prosedyrenettverkets råd. Rådet skal forbedre og koordinere fagprosedyrer mellom de ulike helseforetak som deltar. Det er et mål å samordne prosedyrene som brukes i Norge.

Om prosedyrene

En prosedyre skal være kunnskapsbasert, oppdatert og godt dokumentert. Et ferdig utkast sendes til høring i fagmiljøet. Det er også et krav at faglige eksperter på temaet kvalitetssikrer prosedyren. På fagprosedyrer.no finner du en mal for hvordan du skal gå fram, og Kunnskapssenteret vil kunne hjelpe deg med arbeidet. I tillegg arrangeres det gratis kurs om temaet.
Mange vil erfare at denne type prosedyre er mer krevende å lage enn den man bruker i dag. Det skulle bare mangle. For å kunne bli en nasjonal kunnskapsbasert prosedyre, forventes det noe mer.

Gratulerer til Haukeland universitetssjukehus!

Spesialbioingeniør Astrid-Mette Husøy, med flere, har publisert den første nasjonale kunnskapsbaserte prosedyren om venøs blodprøvetaking. De samme forfatterne har også publisert en tilsvarende prosedyre om kapillær prøvetaking. Takk for innsatsen! Vi håper prosedyrene blir mye brukt og at arbeidet kan motivere flere til å lage prosedyrer som kan brukes i vårt fag.

Skal du lage en prosedyre?

Skal du lage eller oppdatere prosedyrer, bør du først undersøke om tilsvarende prosedyre eksisterer på fagprosedyrer.no. Fortsatt er det få prosedyrer her for bioingeniørfaget, men det vil bli flere. La det derfor bli rutine å sjekke dette nettstedet. I stedet for å lage en ny prosedyre, bør du bruke den nasjonale prosedyren. Med en eventuell lokal tilpasning, kan du prøve å få den godkjent og tatt i bruk i din avdeling. Optimalt innføres prosedyren i hele foretaket. Da har du tatt i bruk en nasjonal kunnskapsbasert fagprosedyre. Kan det bli bedre?

Ledere må bevisstgjøre

Helse Bergen oppfordret ansatte til å lage nasjonale kunnskapsbaserte prøvetakingsprosedyrer. Dette oppdraget er utført. Men skal vi få fart på dette arbeidet, må helseforetakene ta større ansvar. Foretakene må, gjennom ledelse og prosedyreansvarlige, bevisstgjøre sine ansatte på betydningen av nasjonale prosedyrer. Foretakene må pålegges å bruke de nasjonale prosedyrene i stedet for å lage sine egne.

Flere nasjonale prosedyrer ønskes

Vi må ha som mål å erstatte flest mulig prosedyrer med nasjonale kunnskapsbaserte prosedyrer. Ved at prosedyrene standardiseres, oppnår vi bedre pasientsikkerhet og bedre pasientopplevelse. Kvaliteten bedres og antall feil reduseres. Dessuten reduseres tidsbruken til prosedyrearbeid i foretakene. Kanskje like viktig, brukerne av prosedyren får økt trygghetsfølelse fordi de vet at dette er den prosedyren «alle» bruker.
Dette er et viktig og krevende dugnadsarbeid, som vi håper alle støtter opp om. I stedet for å hegne om sine egne prosedyrer, bør man spørre hvordan man skal få implementert den nasjonale prosedyren i sin egen rutine.
Vi oppfordrer alle til å delta og bidra i denne nasjonale dugnaden!