Av JOAKIM G. HOLTHE, bioingeniørstudent, Høgskulen på Vestlandet
Bachelorprogrammet for bioingeniør er en av få ingeniørutdanninger som overlapper med helsesektoren. Hvorfor har det ikke like mange mannlige søkere som de andre ingeniørstudiene?
Mangelen på menn i helsesektoren er mye av årsaken til den kvinnedominerte kulturen i det norske helsevesenet. Statistisk sentralbyrå gjorde i 2016 en undersøkelse av likestillingen i arbeidslivet i Norge (1). Det kom frem at det var kun 13 prosent mannlige bioingeniører i spesialisthelsetjenesten.
Jeg har erfaring med at flere er positive til kjønnsbalanserte studentgrupper. Videre tenker jeg at det er sannsynlig at den faglige kvaliteten blir bedre ved kjønnsbalanse, da diskusjoner og perspektiver blir mer nyanserte. Dette kommer også frem i en studie av Cecilie Thun og Øystein Gullvåg Holter fra 2013, hvor de tar for seg hvordan kjønns(u)balanse påvirker gruppedynamikk og læringsutbytte (2).
Tiltak for å rekruttere menn
En ny rammeplan for bioingeniørutdanningene er rett rundt hjørnet. Siden digitalisering i helsesektoren er blitt viktigere, må den digitale kunnskapen også økes hos bioingeniørene. Ved å implementere dette i bachelorgraden vil man kunne øke kunnskapen. Yrker som involverer data og programmering er mannsdominerte og blant de raskest voksende. Bruk av data til aktiv læring er også på vei inn i utdanningen. Interaktive spill brukes i større grad for å terpe på teori og prosedyrer. Disse endringene vil kunne være med på å øke interessen hos mannlige søkere.
Endringer i rammeplanen vil nødvendigvis ikke alene være tilstrekkelige, hvis det mangler informasjon om studiet, arbeidsmuligheter og det sosiale livet utenfor klasserommet. Elever i den videregående skolen må eksponeres for yrket, spesielt de som allerede viser interesse for realfag. Noen alternativer som kan være effektive er å sende mannlige bioingeniørstudenter ut for å promotere studiet på forskjellige skoler, utdanningsmesser, i reklamefilmer og sosiale medier.
Spennende, utfordrende og praktisk
I mitt første møte med bioingeniørstudiet hadde jeg visse forventninger. Jeg tenkte det var rimelig å anta at helseutdanninger var tilnærmet kjønnsbalanserte, spesielt med tanke på hvordan de blir omtalt i media i søknadsperioden. Men slik var det ikke, og allerede fra første skoledag begynte jeg å tvile: Er ikke dette en interessant utdanning for begge kjønn? Så det er primært kun en helseprofesjon? Hvorfor heter det ingeniør da? Dette er blant spørsmålene jeg stilte da jeg innså at bioingeniørstudiet ikke er så kjønnsbalansert som jeg forventet.
Men etter å ha hatt flere kliniske fag og endelig begynt med å ta blodprøver, innser jeg at dette er en perfekt utdanning for de som liker det konkrete og samtidig ønsker en utfordring. Blodprøver og innhenting av prøvemateriale kan være spennende, utfordrende - og ikke minst er det praktisk arbeid.
Bioingeniøryrket er utmerket for både menn og kvinner. Derfor bør det slås et slag for menn på bioingeniørutdanningen og for at profesjonen får den oppmerksomheten den fortjener.
Referanser
- Statistisk Sentralbyrå. (2017). Kvinner dominerer spesialisthelsetjenesten. SSB. Hentet 27.01.20
- Thun, C. & Holter, Ø. G. (2013). Kjønnsbalanse og læringsutbytte. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hentet 21.01.20
