Dere står høyt på NITOs dagsorden!

Av TROND MARKUSSEN, president NITO

Takk, Ida Adem, for at du engasjerer deg. Innlegget ditt løfter to viktige saker for NITOs bioingeniører, synlighet og høyere lønn. Aller først vil jeg forsikre deg om at både NITO og jeg ser, hører og jobber hardt for dere når det gjelder disse to viktige temaene. Så kan vi være enige om at vi gjerne skulle ønsket oss bedre resultater enn vi har oppnådd så langt.

Egen kommunikasjonsrådgiver

Synlighet rundt bioingeniørene står høyt på dagsorden. Det siste store grepet vi har gjort er å dedikere en egen kommunikasjonsrådgiver til bioingeniørene. På hvert eneste morgenmøte i kommunikasjonsavdelingen blir derfor spørsmålet stilt om hvordan man kan løfte synligheten rundt bioingeniørene basert på innspill fra medlemmer, tillitsvalgte, Bioingeniørfaglig institutt (BFI), NITO Spekter og de som arbeider med arbeidsliv, politikk og forhandlinger i sekretariatet. Som et resultat av dette var jeg i vår på NRK TV og adresserte den varslede krisen med bioingeniørmangel, samt at vi i mai var på landsdekkende radio og krevde høyere lønn til bioingeniørene som har stått i front under koronakrisen.

Tre gode eksempler

Jeg skjønner det du skriver om at du er lei av å få beskjed om å stå på krava og gjøre jobben selv. Som medlem i en fagforening betaler man kontingent, og skal ikke da foreningen gjøre jobben? Jo, men det er avhengig av samarbeid, ikke minst for å komme på i media. Nåløyet til riksdekkende kanaler som VG, Aftenposten og NRK er trangt. Journalistene ønsker seg ekte folk og gjerne tilgang til laboratoriet for å ta bilder. Her skjer det mye bra og jeg er stolt av alle bioingeniørene som stiller opp. NITO har hatt nesten 200 store og små saker i media siden korona traff samfunnet i begynnelsen av mars. Mange av dem av og med bioingeniører. Det er umulig å nevne alle, men jeg har lyst til å trekke fram tre. Først bioingeniørene Kaja Marienborg og Maribel Rødland fra Sykehuset i Vestfold som sammen med kollegaene laget videoen hvor de i «Love Actually»-stil fortalte om livet på innsiden av sykehuset. Ingen annen post på NITOs Facebook har noensinne oppnådd liknende resultater med 4500 delinger, 126 kommentarer og nesten 4000 likes, samt at det også var oppslag om stuntet i media. Like imponerende var det når bioingeniør Silje Nysted Hagen ved Nordlandssykehuset skrev innlegget “Hvordan finner laboratoriet ut om du har koronavirus?” Teksten gikk sin seiersgang i norske aviser med rundt 30 oppslag. Sist, men ikke minst, må jeg nevne hyllesten som bioingeniør og hovedstyremedlem Toril Østvold hadde på trykk i noen av Norges største aviser med tittelen “Vet du egentlig hva en bioingeniør gjør?” Disse tre representerer en fin miks av fag, politikk og hjerte som setter bioingeniørenes indirekte lønnsarbeid på kartet.

Lover at NITO skal bli bedre

Så peker du på utfordringen med lønn. NITO Spekter jobber kontinuerlig sammen med medlemmer og tillitsvalgte inn mot helseforetakene og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter for bedre lønns- og arbeidsvilkår for bioingeniørene. Det er flott at du er så tydelig på at du oppfatter at mange bioingeniørmedlemmer likevel ikke føler de får uttelling for arbeidet som legges ned. De etterlyser enda mer trøkk og resultater fra NITO sin side. Jeg kan love at NITO skal bli enda bedre på å hjelpe tillitsvalgte med å forhandle lønn. Dette er et tema vi skal diskutere med de konserntillitsvalgte i helseforetakene og leder for NITO Spekter Brynhild Asperud.

Lønnsmodellen slår ulikt ut

Jeg tror at vi på denne måten kan komme et stykke på vei, men nøkkelen til økt lønn er mer sammensatt enn synlighet og opplæring. Et skikkelig lønnsløft for bioingeniørene må skje i det videre samspillet mellom medlemmene og NITO Spekter inn mot helseforetakene og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Lønnsmodellen slår ulikt ut på det enkelte foretak. Enkelte steder ligger grupper av NITOs medlemmer over sammenliknbare grupper i lønn, men det blir sjeldent nevnt i media, for disse medlemmene er fornøyde. Vi må rette oppmerksomheten mot der modellen slår feil ut eller ikke følges av arbeidsgiver. Vi jobbet mye inn mot Universitetssykehuset i Nord-Norge i ett lønnsoppgjør og fikk rettet opp en del store skjevheter der. Selv om vi ser at det er tar tid, og at framskrittene kan oppleves som små, så har innsatsen nå begynt å gi resultater lønnsmessig flere steder i landet. Jeg har tro på at vi skal få denne snøballen til å rulle hvis vi tar kampen sammen. Ditt engasjement motiverer meg til å stå på enda mer i tiden inn mot neste lønnsforhandling.