Av MAY-BRITT SOLEM og HEIDI ANDERSEN
Svar til innlegg av fagstyrenestleder Kjetil Jenset i Bioingeniøren, 20. januar 2022: «Hvorfor så stille rundt diagnostisk samarbeidspartner?
I Bioingeniøren nummer 1 2022 leste vi Jenset sitt innlegg om stillheten rundt diagnostisk samarbeidspartner (DSP). Vi er veldig takknemlige for at fagstyret setter fokus på dette viktige temaet.
Men helt stille rundt diagnostisk samarbeidspartner er det heldigvis ikke. Avdeling for medisinsk biokjemi ved Diakonhjemmet sykehus, innførte diagnostisk samarbeidspartner i 2019. Den dag i dag er det en bioingeniør stasjonert i akuttmottaket - med nettopp denne rollen. Dette ble skrevet om i Bioingeniøren nr. 6 2019 i artikkelen «Diagnostisk samarbeid i akuttmottaket».
Positive erfaringer
Som man kan lese i denne artikkelen, var dette et pilotprosjekt som ble gjennomført fra februar til april 2019 - og som på bakgrunn av svært positive erfaringer ble bestemt at skulle vedvare. Blant de positive erfaringene ved å ha en bioingeniør som diagnostisk samarbeidspartner i akuttmottaket, er at bioingeniøren er mer tilgjengelig. Det fører til raskere svar på blodprøvene.
Men den største positive effekten har vært det tverrfaglige samarbeidet mellom bioingeniør, sykepleier og lege. Det kan være ulike årsaker til dette, men bidragsytende var blant annet at bioingeniøren med oppgaven diagnostisk samarbeidspartner ble oppfordret til å spise lunsj i akuttmottaket. I begynnelsen var det flere bioingeniører som syntes det var uvant, og en del opplevde å være utenfor sin komfortsone. Plutselig skulle de være stasjonert på en annen avdeling enn den de selv tilhørte, sammen med «nye» kollegaer. Men dette gikk seg til, og man skal ikke undervurdere at det kommer mye godt samarbeid ut av å spise sammen og bli kjent med hverandre.
Pandemien har skapt utfordringer
Nå skal det sies at pandemien dessverre også har satt sine spor når det gjelder diagnostisk samarbeidspartner på Diakonhjemmet sykehus. Av ulike grunner som pretriage-telt, screeningkriterier og tidsbruk med av- og påkledning av smittevernutstyr, er ikke pasientflyten i akuttmottaket den samme som den var før pandemien. Dette har ført til høyere arbeidstempo og mindre tid til samarbeid enn tidligere. I tillegg har smittevernregler som behov for avstand mellom kolleger medført plassmangel på pauserommet i akuttmottaket, så bioingeniøren spiser på avdelingen igjen.
Etter vår mening har vi bioingeniører et stort forbedringspotensial når det gjelder synliggjøring av egen kompetanse.
Uansett pandemi eller ikke, så har vi på Diakonhjemmet sykehus fortsatt en vei å gå når det gjelder å bruke vår kompetanse for veiledning av riktig bruk av blodprøver - som diagnostisk samarbeidspartner. Det handler mye om at vi må stole mer på vår egen kompetanse og tørre å si ifra. Vi trenger tid og rom for å gjøre dette. Så vi håper pandemiens slutt er nær, da det vil gjøre det enklere for oss å fortsette med videreutvikling av arbeidet med diagnostisk samarbeidspartner.
Diagnostisk samarbeidspartner i utdanningen
Bioingeniørutdanningen ved OsloMet har fra høsten 2021 implementert forelesninger og seminar rundt diagnostisk samarbeidspartner som en del av pensum. I flere ulike emner i første og andre studieår vil bioingeniørstudentene bli forelest i pasientkasuistikker. I disse legges vekt på hvordan bioingeniøren kan samarbeide tverrfaglig med sykepleiere og leger - nettopp som en diagnostisk samarbeidspartner.
I Bioingeniøren i april 2018 kunne vi lese om viktige funn i artikkelen skrevet av Marianne Larsen og Synnøve Hofseth Almås - "Bioingeniøren som diagnostisk samarbeidspartner i helsevesenet". Der konkluderte de blant annet med at «studien tyder på at leger og sykepleiere opplevde at bioingeniøren har komplementær kompetanse og kan gi et positivt bidrag til det tverrprofesjonelle teamet der det tas beslutninger om diagnostikk og behandling».
Så det er vel ingen tvil om at bioingeniører som diagnostisk samarbeidspartner er gull verdt? Men hvordan innføre dette i en allerede hektisk rutinehverdag? En oppfordring til andre som tenker at dette høres spennende ut, men som kjenner på at tiden eller ressursene ikke strekker til for å starte opp: Ikke tenk så komplisert, begynn enkelt og ta tiden til hjelp med å finne flyt og gode arbeidsprosesser, slik som Diakonhjemmet sykehus har gjort. Videreutvikling av rollen kan man gjøre etter hvert som man har gjort seg ulike erfaringer. Og nå som bioingeniørstudentene lærer om diagnostisk samarbeidspartner i utdannelsen, blir det jo kanskje enda lettere å implementere?
En mulighet til synliggjøring
I artikkelen til Larsen og Almås var videre et av hovedbudskapene at «synliggjøring av bioingeniørfaglig kunnskap i samarbeid med andre yrkesgrupper kan påvirke bruken av laboratorietjenester i diagnostikk og behandling».
Etter vår mening har vi bioingeniører et stort forbedringspotensial når det gjelder synliggjøring av egen kompetanse. Vi bør i mye større grad snakke om, skrive om og legge ut om den kompetansen vi innehar - også utenfor vårt eget fagtidsskrift. Vi tror at innføring av bioingeniører som diagnostiske samarbeidspartnere kan være en god start på denne synliggjøringen.
Vi kan med andre ord anbefale innføring av diagnostisk samarbeidspartner på det aller sterkeste!
