Må bioingeniørene virkelig ta seg sammen?

Jeg er ansatt ved Haukeland universitetssykehus som bioingeniør ved Laboratorium for klinisk biokjemi, og har mer enn ti års erfaring som fast nattevakt. De siste månedene har jeg arbeidet ved preanalytisk seksjon. Der utfører vi blant annet prøvetaking, som professor Fugelli refererer til i intervjuet i Bioingeniøren 12 2010.

Mine kolleger og jeg har med overraskelse og mistro lest Fugellis meninger om bioingeniørenes manglende sosiale og menneskelige kontakt med pasienter under prøvetakingen. Vi gjenkjenner ikke situasjonen slik Fugelli beskriver den. Min opplevelse av kollegene mine er utelukkende positiv. De står på og gjør sitt beste, og jeg beundrer den felles iveren og interessen de har i arbeidet med pasienter. Vi har kun få minutter til rådighet til hver pasient, og koblingen mellom sosialt og teknisk arbeid kan være svært utfordrende, men det takler vi godt, selv om det kan være krevende når det av og til er kø og mange pasienter venter.

Derfor virker Fugellis karakteristikk av bioingeniører som robotansikter med vampyrblikk og manglende folkeskikk både frekk og useriøs.

Fugellis angrep rettes feilaktig mot en hel yrkesgruppe. Det professoren har opplevd burde vært tatt opp med de seksjonene der prøvetakingen ble utført. Det er selvfølgelig lov å ha meninger og ytringer, men som professor burde Fugelli presentert kildene for påstandene sine. Jeg skjønner at utsagnene også er ment for å provosere, og det er nærliggende å tro at Fugelli ønsker økt interesse for lanseringen av sin siste bok. Men å bruke en hel yrkesgruppe på denne måten er veldig skuffende og burde være helt unødvendig.

Av Sverre Skeidsvoll, bioingeniør ved LKB, preanalytisk seksjon, Haukeland universitetssykehus