Tekst: Kari Anne Hoset
Tegninger: Ketill Berger
Kari Anne Hoset (bildet) er bioingeniør. Hun fullførte utdanningen i 2013, og har vært ansatt ved Institutt for bioingeniørfag på NTNU siden 2021. Hoset tar nå en master i rådgivningsvitenskap ved NTNU.
Hun skriver i denne kronikken om hvordan generasjon Z, født 1997-2010, er på full fart ut i arbeidslivet. Denne generasjonen har holdninger som utfordrer ledere og ansatte som er eldre enn dem. Men dette møtet mellom generasjoner bør være en kilde til læring, og ikke irritasjon over «ungdommen nå til dags», mener hun.
Hoset tilhører selv millennial-generasjonen, som ble født på 1980- og 90-tallet.
I forrige utgave av Bioingeniøren (nr. 6/24) var det interessante artikler om hvordan vi kan gjøre bioingeniøryrket mer attraktivt, beholde og rekruttere bioingeniører, og vise bioingeniørstudenter yrkets spennende sider under praksis. Samtidig er det offentlige ordskiftet opptatt av å skape et bærekraftig arbeidsliv som fremmer helse og verdiskapning, selv om helsesektoren sliter med mangel på personell og økning i sykemeldinger blant ansatte (1).
Som lærer ved bioingeniørutdanningen ved NTNU i Trondheim har jeg vært med på å utdanne 52 av årets ferske bioingeniører. Sammen har vi diskutert og løst problemstillinger innenfor spennende fagområder. Flertallet av disse studentene tilhører den mye omtalte generasjon Z, som vi tidligere har lest om i Bioingeniøren (nr. 3/23). Ifølge en del ledere og ansatte i ulike sektorer er denne generasjonen latere enn de foregående, krever mer og har altfor høye forventninger til jobben. Kommer generasjon Z til å ødelegge arbeidslivet, eller har de skjønt noe de andre generasjonene ikke skjønner?
Når jeg møter dagens studenter ved Institutt for bioingeniørfag, er det mange som er nysgjerrige og stiller store spørsmål – både faglige og om framtiden. Blant annet lurer mange på hva de skal bli når de blir voksne.
Hva kjennetegner generasjonene?
Når jeg nevner generasjon Z, hvem snakker jeg egentlig om, og hvorfor har denne generasjonen skapt så mye blest i media og ulike diskusjonsfora?
Hvis vi lager en tidslinje fra da andre verdenskrig var slutt og fram til i dag, kan vi se at vi har en hel hærskare av arbeidsføre folk i alderen 18-70 år. Men det er ikke bare alderen som skiller oss. Både oppvekstsvilkår og teknologiens utvikling har bidratt til å forme den vi er i dag. Jeg kan nevne noen særtrekk hos de fire arbeidsføre generasjonene vi har i dag:
Babyboomere:
Boomer-generasjonen er født mellom 1946 og 1964, noe som gjør at de er 59-77 år i dag. Som navnet tilsier, var disse en del av babyboomen etter andre verdenskrig. Mange vokste opp i relativt enkle økonomiske kår, men fikk oppleve voldsom velstandsøkning, spesielt i Norge på 1970-tallet. Babyboomerne prøver å henge med på den teknologiske utviklingen.
Generasjon X:
Generasjon X er født mellom 1965 og 1980, og er 43-58 år i dag. De er klemt mellom to store generasjoner som de har mye til felles med, og er den første generasjonen som er vokst opp med pc og musikkvideoer på MTV. De var relativt unge da de fikk taste på sin første datamaskin, og opplevde starten med mobiltelefon og internett, men hadde ikke nødvendigvis troen på at dette var teknologi som kom til å slå an. Mange generasjon X-ere beskrives som ressurssterke og selvstendige.
Millennials – min generasjon:
Vi er født mellom 1981 og 1996, og er dermed i alderen 27-42 år i dag. Denne generasjonen vokste opp mens internett tok over verden, men husker også tiden med hjemmetelefon og barne-tv fra klokken seks til halv sju. Generasjonen sies å være pliktoppfyllende, åpen og tilpasningsdyktig, men blir også kritisert for å være lat og selvopptatt.
Og til slutt, generasjon Z:
Født mellom 1997 og 2010 og dermed i alderen 14 – 27 år. De er den første generasjonen som er 100 prosent digitale innfødte. Mange av dem har hatt en smarttelefon opp i ansiktet fra sin første levedag, og kan ikke se for seg en verden uten teknologi. De kjenner ikke tiden uten internett og raske endringer. Generasjon Z blir beskrevet som en engasjert og liberal gjeng, som stiller høye krav til både seg selv og omgivelsene. Motsetningsvis er denne generasjonen også veldig bekymret. I tillegg til at de er digitale innfødte, har de opplevd en pandemi tett på kroppen i løpet av noen av de viktigste årene i sine liv, samt at de er en generasjon som opplever mye krig og uro og andre store samfunnsutfordringer.
Fem trender som forklarer generasjon Z
Man skal være forsiktig med å generalisere ulike generasjoner opp mot hverandre. Det er store forskjeller, både i Norge og i resten av verden. Men det er også noen trender som særlig ledere og kanskje også lærere med lengre erfaring enn meg merker.
Hvorfor er det viktig å bruke noen minutter på å sette seg inn i generasjon Z? Det er fordi de utgjør hele 700 000 av Norges befolkning, og mange av dem er i dag enten studenter eller har nylig startet en lang arbeidskarriere, kanskje nettopp på din arbeidsplass!
Generasjon Z har som tidligere nevnt fått et rykte for å være late og kravstore. Men er de det, eller er det vi som tolker dem til å være det? For å forstå generasjon Z kan vi sette søkelys på fem trender som peker på hvordan denne generasjon tenker og planlegger livet og arbeidskarrieren (2). Data og statistikk er hentet fra UNG-undersøkelsene for 2023 og 2024, som er gjennomført av Opinion for Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). (2,3). UNG er en av landets mest omfattende målgruppestudier som kartlegger hvordan de unge mellom 15-29 år har det i dag, hvilke vaner de har og hvilke tanker og forventninger de har til fremtiden, både i arbeid og på fritiden.
Denne generasjonen stiller seg kanskje oftere spørsmålet; jobbe for å leve, eller leve for å jobbe?
Trend 1: Ta kontrollen tilbake
Den første trenden handler ikke nødvendigvis om hvordan denne generasjon fungerer i arbeid, men noe av det er likevel overførbart til arbeidslivet. Trenden handler om å ta kontrollen tilbake. Én av tre ungdommer oppgir at de nå bruker mindre tid på mobil og skjerm i fritiden enn for ett år siden (2). Mange sier at de opplever at skjerm og sosiale medier har en negativ påvirkning på deres mentale helse, og at TikTok og Instagram har mest negativ innvirkning på livene deres (3). Kanskje nettopp fordi mange av disse barna havnet på mors og fars Instagram-profil før de hadde rukket å få sin første ordentlige klem?
Trend 2: Optimalisering
Trend nummer to handler om optimalisering, som innebærer å opprettholde sunne hverdagsrutiner for å bli den beste versjonen av seg selv. Dette handler i stor grad om å optimalisere både fysisk og psykisk helse, der man er opptatt av kosthold, trening, søvn og skjermtid for å få et bedre liv. Mange sier at de er opptatt av kropp og utseende, og nærmere halvparten av de unge bruker apper for å loggføre fysisk aktivitet, som de opplever at hjelper dem å være «disiplinerte» og se fremgang i fysisk selvutvikling (2).
Trend 3: Kunstig intelligens
Man kan knapt snakke om utvikling, teknologi og unge voksne i dag uten å komme inn på temaet kunstig intelligens (KI). Trend nummer tre handler dermed nettopp om dette, KI – til nytte og besvær.
Generasjon Z er kjent for å være raske til å omfavne ny teknologi, inkludert kunstig intelligens. KI har flere sentrale roller i de unges liv, der den brukes som søkemotor, underholdnings- og læringsplattform og som emosjonell støtte. Ifølge UNG 2024 bruker sju av ti unge KI til skolearbeid og ChatGPT er det foretrukne verktøyet (2).
Det er også splittede holdninger til bruken av KI, og hvordan de tror kunstig intelligens kommer til å påvirke egen fremtid. Rapporten fra UNG 2024 viser at noen opplever utviklingen av KI som spennende, fordi de selv er med på å forme den (3). Mange mener det er bra med mer bruk av KI i skole og høyere utdanning, og flere tror utviklingen vil ha mer positiv påvirkning på samfunnet enn negativ. Blant de som er positive til bruk av kunstig intelligens, er gutter overrepresentert (2).
Imidlertid er ikke alle like begeistret. En betydelig andel av unge voksne er bekymret for de mulige negative konsekvensene av KI, der de blant annet sier at de er redde for å bli late eller passive ved bruk av kunstig intelligens, samtidig som at de frykter økte krav til karakterer, misbruk av teknologien og spredning av falske nyheter og desinformasjon (2).
Trend 4: Å leve smartere, men ikke hardere
I likhet med andre generasjoner, er Z-erne en generasjon med unge som jobber hardt og er ambisiøse. Men – de ønsker ikke å leve opp til «generasjon prestasjon», som aldri logger av, og der enkelte ender med å gå på veggen og bli utbrent i løpet av 30-årene. Skryt av fem timers nattesøvn og ti timers jobbdager er ikke like kult som før (2). Mange unge har sett sine foreldre jobbe grenseløst mye, og har vokst opp med å få høre at «så lenge du jobber hardt nok, så kan du få til det du vil» (2). Sett fra de unges perspektiv, stilles forventningene til dem utenfra, og de føler at de pliktoppfyllende må følge opp krav og målsetninger og at de må prestere på alle områder. Dette viser seg å gå utover de unges psykiske helse. Nå kommer motreaksjonen, og den handler om å jobbe smartere, ikke hardere. Gjerne med bruk av digitale og mentale hjelpemidler og verktøy. Det viktigste for denne generasjonen er å trives med det de gjør, og at det er en sunn balanse mellom jobb og fritid (3).
Den økte opptattheten av mental helse, påvirker veldig mange fasetter, valg og vurderinger i de unges liv. De er i en fase der store valg skal tas: Hva skal jeg bli, hvem ønsker jeg å være, og hvor skal jeg jobbe?
Ifølge UNG 2024 er trygghet, trivsel og balanse stikkord som går igjen blant det som er viktig for de unge arbeidstakerne i dag. De unge arbeidstakerne er i stor grad opptatt av at det er et godt sosialt miljø på arbeidsplassen, og at bedriften de jobber for har fokus på deres fysiske og mentale helse. De ønsker at det er en god balanse mellom jobb og fritid, slik at jobben ikke går utover over familie og fritid i negativ forstand. Denne generasjon stiller seg kanskje oftere spørsmålet; jobbe for å leve, eller leve for å jobbe? (3)
Man er opptatt av kosthold, trening, søvn og skjermtid for å få et bedre liv.
Trend 5: En forslitt fremtidstro?
Den siste trenden handler om de unges tro på egen fremtid. For hva gjør egentlig pandemi, økonomisk usikkerhet, krig og stadige klimakatastrofer med en generasjon midt i oppveksten? Det er klart at slikt påvirker holdninger, tanker og tro på fremtiden (2). Halvparten av unge i dag tror de kommer til å oppleve et vanskeligere arbeidsmarked enn sine foreldre (3). Her må vi spørre oss om vi ser tendenser til en slitasje på fremtidstroen til de unge? Og så fall, hva kan vi gjøre med det?
Som jeg skrev innledningsvis, er generasjon Z en generasjon som bekymrer seg mye. Økte priser og krig og uro i verden er det flest unge er bekymret for, etterfulgt av klimaendringer og ødeleggelse av natur og miljø. Mange har for første gang flyttet hjemmefra, og kjenner på kroppen at ingenting kommer gratis. Økte priser og kostnader i samfunnet skaper åpenbart store bekymringer for de unge (3).
Generasjon Z opplever krig på nærmere hold enn de fleste av oss har gjort gjennom vår oppvekst, i tillegg til at klima- og miljøkatastrofene kommer på løpende bånd. Mange av disse bekymringene knytter seg til tidsaktuelle hendelser og store samfunnsutfordringer.
Ødelegger generasjon Z arbeidslivet?
Er det bra for arbeidslivet at vi har en slik generasjon på vei inn som kommende arbeidstakere, nå som vi vet at vi må øke produktiviteten, det er usikre tider og trangere økonomi?
Som UNG-undersøkelsen presiserer, og som enkelte ledere allerede har erfart, er dette en generasjon som stiller andre forventninger og krav til arbeidslivet enn det man har sett tidligere (4). Satt litt på spissen, så var det kanskje mer vanlig før at man som nyansatt stilte spørsmål som “hva kan jeg bidra med, eller hva kan jeg gjøre for denne arbeidsplassen?”. Generasjon Z spør i større grad; «hva kan dere tilby meg, ut i fra mine interesser, og mine muligheter for utvikling?» (4)
Det er viktig for denne generasjon å kjenne på nyttigheten av meningsfulle arbeidsoppgaver, og at arbeidsoppgavene har et klart mål. I tillegg har dagens unge et økt fokus på læring og utvikling – de ønsker å få ansvar – både faglig og sosialt. Dessuten stilles det i større grad enn tidligere krav om balanse mellom jobb og privatliv (4). Generasjon Z setter i større grad grenser for seg selv. Nettopp for å holde ut lenger og for å yte bedre i intense perioder på jobb. Er de syke, så er de syke, og da holder de seg hjemme!
Generasjon Z er opptatt av mental helse og balanse mellom jobb og fritid.
Å sette grenser for seg selv henger sannsynligvis sammen med det framtredende fokuset på å bevare den mentale helsen. Det betyr ikke at det skal være en psykologtjeneste tilgjengelig på jobb, men at arbeidsgiveren legger til rette for et godt sosialt miljø på arbeidsplassen. De unge i dag vil ha det bra på jobb, på lik linje med at man vil ha det bra på fritiden (4).
Med disse forventningene kan det også komme en del utfordringer. Det kan komme til å bli stor mangel på bioingeniører i fremtiden, så hvordan skal man få tak i dyktige og engasjerte bioingeniører, som er interessert i å analysere den viktige hasteprøven utenom laboratoriets åpningstid og til å ta de lange og mørke nattevaktene i november? Den pågående debatten rundt disse spørsmålene er viktige, særlig med tanke på at arbeidslivet er under stadig endring, og at den kommende generasjonen arbeidstakere stiller andre krav og forventninger enn det man har vært vant til at tidligere generasjoner har gjort. Videre kan det kanskje være lurt å stille seg spørsmålet: Må dagens ledere legge om stilen for å lede generasjon Z?
Feedback er nødvendig
Hvis man ønsker å beholde generasjon Z på arbeidsplassen sin, bør man være klar for å gi dem den tette oppfølgingen som de gjerne forventer. Denne generasjonen er vant til å bli målt på alt de gjør. Både i skolesammenheng, på fritidsaktiviteter og på sosiale medier er de vant til å få tilbakemeldinger og likes (4). Dette er en generasjon som trenger feedback, både for å utvikle seg og for at de skal få hjelp til å nå sine mål.
Som leder for denne generasjonen kan det være smart å ha en tett tilbakemeldingskultur, som viser at arbeidet som legges ned bidrar til å skape mening i en større helhet. I tillegg er det helt essensielt å vise at man er en bedrift som ønsker at de ansatte skal få ansvar og muligheten til å utvikle seg (4).
En del ledere tenker at det er vanskeligere å lede den unge generasjonen fordi de har mange krav til arbeidsgiveren, og har store forventninger til hva jobben skal bringe med seg av ny kunnskap og utvikling. Tanken er nok riktig, og årsaken kan være at denne generasjonen har blitt fulgt opp tett av foreldrene sine gjennom hele oppveksten. Denne oppfølgingen forventer de dermed også å få når de kommer ut i arbeidslivet.
Jeg tror mye av det jeg nevner her er viktig for å forstå generasjon Z, men samtidig er det viktig å ta med i diskusjonen at det man forventer av arbeidsgiver må også matche med det man yter som arbeidstaker. Stiller man mange krav og forventninger, må dette likestilles med det man leverer. Det bør være en balanse mellom å gi og ta, og dette gjelder begge sider, ikke bare generasjon Z sin side.
Hva kan generasjonene lære av hverandre?
Generasjon Z kan mye som andre generasjoner ikke kan. De er i større grad født inn i et mer flerkulturelt fellesskap, de er opptatt av å inkludere og å bli inkludert. De er de første som tilegner seg ny teknologi, og innenfor bærekraft, klima og miljøhensyn har de mange nyttige og viktige perspektiver. Og det at de setter grenser for seg selv ved å verne om fritiden sin og balansen i livet er jo viktig, særlig med tanke på at denne generasjonen neppe skal gå av med pensjon når de er i midten av 60-årene (2).
Men er det noe generasjon Z kan lære av oss som er eldre?
Det å skape seg en mening med det man driver med, og vite at alle kan gjøre en forskjell som betyr noe – enten det er for seg selv eller for ar-beidsplassen man jobber ved – er et punkt jeg vil trekke fram her. Hvis du føler at jobben bare er et sted du går til for å være der i åtte timer hver dag uten at det gir deg noen mening, så bør du kanskje se deg om etter andre arbeidsoppgaver eller en ny arbeidsgiver. Ledere skal selvfølgelig spille en rolle, ved å hjelpe til med å kontekstualisere det man holder på med, men det blir feil å gi sjefen alt ansvaret for å skape en spennende arbeidsplass (4).
I tillegg tror jeg det er viktig å ha en balanse mellom hva man forventer og hvordan livet egentlig er. For livet går jo opp og ned, og det er helt normalt. Det å tro og forvente av seg selv at man skal optimalisere alt for å få et godt liv, høres i hvert fall for meg ganske slitsomt ut.
Jeg tror mange, inkludert meg selv, kjenner seg igjen i generasjon Z sine krav og forventninger til arbeidslivet, men de er den første generasjonen som tør å adressere det. For hvem ønsker vel ikke anerkjennelse, forutsigbarhet, balanse mellom arbeid og fritid, tilhørighet og et godt sosialt arbeidsmiljø? Er ikke dette nettopp en del av våre grunnleggende, menneskelige behov? Vi er jo tross alt mennesker, ikke KI-genererte roboter.
Lykke til i møte mellom generasjoner, både i studiesammenheng og på laboratoriet!
Kilder:
KS, https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/fravar/okende-sykefravar-i-2023/
Opinion: Fem trender for å forstå generasjon Z: https://www.opinion.no/innlegg/5-viktige-trender-for-a-forsta-generasjon-z
Opinion, Ung 2024: https://www.opinion.no/ung#video
E24, podcastepisode: https://e24.no/podkast/vgtv/episode/285655
